Tromsbanens betydning forsterkes ytterligere ved at Troms og Finnmark slås sammen til en region. Moderne transportløsninger er helt avgjørende for at regionen skal bli noe mer enn en papirtiger. I første runde vil Nordkjosbotn bli et vitalt knutepunkt for jernbanen som sammen med gode veier binder sammen Troms/Finnmark, skriver Einar Sørensen. Foto: ANB

Nå starter kampen om jernbane til Tromsø!

Det er derfor ikke tvil om at tyngdepunktet i nordnorsk jernbanesatsning vil komme på strekningen fra Narvik til Tromsø og så i Øst-Finnmark.

Et statsbudsjett uten overraskelser og der de store prosjekter var kjent på forhånd, heter det gjerne om  statsbudsjett for 2018. Også det faktum at nordnorsk jernbane  er omtrent fra-værende  i et budsjett på 1325 milliarder NOK.

Hva er så status for jernbanesaken i nord nå høsten 2017?

Jeg hitsetter side 225 i   budsjett for Samferdselsdepartementet –  noen bortgjemte linjer i de tusenvis av sider om statsbudsjettet.  Noe er kjent for lengst, men her er det også noen nye og viktige styringssignaler:

  • Jernbanedirektoratet skal utarbeide et oppdatert kostnadsoverslag for en jernbane fra Fauske til Tromsø – og en samfunnsøkonomisk analyse for en slik utbygging.
  • Resultatet skal inngå i arbeidet med neste rullering av NTP 2018-2029, dvs. legges frem for Stortinget rundt 2021/22.
  • Norge stiller seg positiv til samarbeid med Finland om en jernbane fra Nord-Finland til Nord-Norge (Rovaniemi – Kirkenes). Jernbanedirektoratet  skal  delta i et  slikt samarbeid.
  • Departementet vil derfor ta initiativ til en konsekvensanalyse av utvidelse av Ofotbanen slik at man kan utnytte de muligheter et svensk dobbeltspor fra riksgrensen til Kiruna innebærer.

Det er derfor ikke tvil om at tyngdepunktet i nordnorsk jernbanesatsning vil komme på strekningen fra Narvik til Tromsø og så i Øst-Finnmark.   I dette spillet er det vanskelig å se at Fauske-Narvik vil vinne frem. De jernbaneteknologiske utfordringer med krysning av Tys-fjord-området er formidable og  prosjektet er samfunnsøkonomisk lite sannsynlig  pr. i dag.

Selv om det ikke sies rett ut, så er Tromsbanen Narvik-Tromsø og jernbane Narvik-Harstad   mer og mer det logiske svar på en rask  utbygging av med jernbane i nord. 

Og her har  vi noen nyheter som vil vekke oppsikt. En tverrfaglig studentgruppe ved NTNU under ledelse av eksperter fra Bane Nor i Trondheim, har i løpet av året hatt Tromsbanen som studieoppgave, både traseer, knutepunkter og terminaler. Tromsbanen blir  201,1 km lang  til en  estimert totalkostnad på 27 Mrd NOK.  Bruker man samme prinsipper for en bane Narvik-Harstad, så kommer man samlet opp mot 45 – 50 mrd NOK for hele prosjektet!  Dette kan sammenholdes med planen om dobbeltspor på Ofotbanen, som er anslått å koste 18-20 mrd NOK.

NTNU-gruppen brukte som grunnlag ferske jernbanetekniske analyser og kostnader ved andre jernbane-prosjekter i Norge.  De konkluderte med at beste valg for en Tromsbane var en elektrifisert linje fra Narvik til Tromsø via Nordkjosbotn – med Bardufoss-området som sted for et knutepunkt som skal knytte sammen jernbane- og landveis trafikk for store deler av Midt-Troms og Senja.

Således utgjør  NTNU-analysen en viktig del av svaret på de spørsmål som Jernbane-direktoratet nå skal utrede! Den er jo utført under kvalitetskontroll av de fremste eksperter på jernbanen i Norge  og godkjent av det akademiske miljøet ved NTNU.

Tromsbanens  betydning forsterkes ytterligere ved at Troms og Finnmark slås sammen til en region. Moderne transportløsninger er helt avgjørende for at regionen skal bli noe mer enn en papirtiger.  I første runde vil Nordkjosbotn bli et vitalt knutepunkt for jernbanen  som sammen med gode veier binder sammen  Troms/Finnmark.

Men en jernbane må bygges også nordover, først til Alta og senere frem til Kirkenes og så kobles sammen med den fremtidige banen  til Rovaniemi. Da skaper vi et mektig ringnett som binder sammen hele Nordkalotten.  For Troms/Finnmark  som  Norges mest internasjonale region med grenser mot Russland, Finland og  Sverige vil et slikt  transport-system være av vital betydning med en enorm samfunnsøkonomisk nytte og fremme av samarbeidet i Barentsregionen.

Derfor kan det slås fast at Tromsbanen vil forsterke Ofotbanens samfunnsnytte sterkt og   bidra til at svenskene setter i gang med sin del av jobben. De vil jo tjene ikke lite på en togtrafikk som vil betjene den i særklasse økonomisk sterkeste region i Nord-Norge, med tilhørende behov for jernbanetrafikk.  Det samme gjelder Finland – og Norge!

Den viktigste oppgaven vi står foran denne høsten er å få et skikkelig perspektiv på jernbane i nord, der Nordkalotten som region for fullt må trekkes inn. En slik dimensjon må  prioriteres og de nødvendige ressurser skaffes til veie. Dette må våre politikere ta tak i. Det er en  utfordring  først  og fremst til Troms-benken i Stortinget,  både i å få på plass et skikkelig mandat for utredningen som Jernbanedirektoratet skal utføre  og dernest sikre de nødvendige ressurser til jobben.

Det er nå den virkelige kampen for jernbane til Tromsø begynner!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer