TOK BILDER: I slutten av august omkom en eldre kvinne etter at hun havnet under hjulet til en lastebil i Tromsø. Ulykken skjedde tidlig på ettermiddagen, midt i sentrum - og det var følgelig mange vitner til hendelsen. Halvparten av disse – ti av tjue – valgte nærmest umiddelbart å ta fram mobiltelefonen for å feste tragedien på film eller bild. Foto: Eskil Mehren

Når ble dødsulykker underholdning?

Ta ansvar - ikke bilder

Fenomenet er dessverre verken nytt eller sjeldent. De siste årene har frustrasjonen blant politi, brannvesen og helsepersonell steget proporsjonalt med antall personer med smarttelefon på innerlomma.

Kommer du først til et ulykkessted skal du bruke tiden og telefonen til å ringe etter hjelp – ikke til å lete etter den perfekte vinkelen for å ta en selfie med katastrofen i bakgrunnen.

En selvfølgelighet? Definitivt. Men selv selvfølgelighetene er åpenbart ikke alltid like selvfølgelig.

I slutten av august omkom en eldre kvinne etter at hun havnet under hjulet til en lastebil i Tromsø. Ulykken skjedde tidlig på ettermiddagen, midt i sentrum - og det var følgelig mange vitner til hendelsen.

Halvparten av disse – ti av tjue – valgte nærmest umiddelbart å ta fram mobiltelefonen for å feste tragedien på film eller bild

Til NRK Troms forteller Yngve Widding, leder for ordensseksjonen hos politiet i Tromsø, at folk attpåtil fortsatte å fotografere til lenge etter at ambulansen hadde kommet, både fra gateplan og fra vinduer i bygningene rundt åstedet. Politiet måtte etterhvert ta seg inn i husene for å be dem stoppe.

Fenomenet er dessverre verken nytt eller sjeldent. De siste årene har frustrasjonen blant politi, brannvesen og helsepersonell steget proporsjonalt med antall personer med smarttelefon på innerlomma.

Nødetatene rapporterer stadig oftere om at nysgjerrige folk flokker seg rundt ulykkessteder. Enkelte ganger har de fotograferende tilskuerne også stått i veien og forsinket redningsarbeidet, og mannskapene har vært nødt til å bruke potensielt avgjørende sekunder og minutter på å be massene trekke unna og slå av mobilene. Der pressen følger Vær varsom-plakaten, og vet når og hvordan bildene kan tas og brukes – besitter de fleste privatpersoner ikke denne kunnskapen

Bare få dager før ulykka i Tromsø ble en 80 år gammel mann alvorlig skadet da han kjørte av veien og inn i et tre på Askøy. Selv om den skadde mannen satt fastklemt i bilen, stormet flere personer til for å filme hendelsen. Enkelte klatret til og med opp i skråninger ved vraket for å sikre seg de beste bildene.

For tre år siden fikk en mann i Harstad vite via sosiale medier at søsteren og svigerbroren hadde omkommet i en trafikkulykke. Andre historier forteller om foreldre som har geleidet barna sine nærmere åstedene for at også de skulle få gjøre opptak, om folk som har livestreamet selvmordsforsøk direkte til Facebook og om personer som har virret rundt for finne den perfekte vinkelen for en selfie. Med ulykken i bakgrunnen – og seg selv i front.

I januar i år trådte en ny lov mot ulovlig integritetsinntrengning i kraft i Sverige. I tillegg til spredning av såkalt hevnporno, er det nå straffbart å dele foto og film fra ulykkessteder. Nødetatene har tatt imot loven med åpne armer, og enkelte har også ytret ønske om et totalt fotoforbud på åsteder. 

I Norge er verken opptak eller deling av film og bilder regulert ved lov. Vegtrafikkloven er derimot fremdeles klar på at du ved trafikkuhell skal hjelpe alle som er i nød. Deretter bør det være påbudt for enhver å reflektere over hvordan vi opptrer på et ulykkessted. For når ble dødsulykker underholdning? Når ble det viktigere å vise verden at du var det da det skjedde – isteden for å faktisk bry deg den om katastrofen som utspiller seg rett foran øynene dine?

Og ikke minst: Hva i all verden skal du bruke bildematerialet til? Et slags forsøk på å forklare oppførselen til tilskuerne i Tromsø kunne kanskje være at fotoene skulle benyttes til bevismateriale i etterkant. Men, nei. Så langt har ingen av de som fotograferte overrakt politiet verken bilder eller filmsnutter.  

Sannheten er uansett at det verken finnes forklaringer eller unnskyldninger. Slik tenkte muligens også brannmannen som, etter en dødsulykke på den tyske autobahn i fjor høst, ikke så annen utvei enn den mest effektive: Å vende brannslangen rett mot de fotograferende publikummerne.

Da ble det brått slutt på den morbide moroa.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse