Å slåss for ytringsfriheten ved å nekte andre å uttrykke seg, sitter omtrent som en tupé midt i ansiktet.

Når Hodne nå selv sitter i saksa, er det som et resultat av at hun en dag la bort kammen og ba en hijabkledt kvinne greie seg selv, så å si.

For hun ble naturligvis ikke trodd da hun selv forsøkte å dekke seg til med «politiske motiver» som grunn for diskrimineringen. Og siden løgn ikke kler Hodne mer enn andre, ble hun denne uka dømt i retten.

Hennes valg om å møte de hun mener er undertrykte med mer undertrykkelse falt i dårlig jord i Jæren tingrett. Å slåss for ytringsfriheten ved å nekte andre å uttrykke seg, sitter omtrent som en tupé midt i ansiktet.

Å hevde at hun «ikke har problemer med islam» må dessuten ha føltes som en provokasjon for rettens medlemmer, i alle fall de som har fulgt med på hvordan Hodne uttrykker seg på Facebook.

Her er et eksempel, sakset fra frisørens Facebook-profil:

«Islam er uten konkurranse den dødeligste ideologi menneskeheten har sett. Nazismen, kommunismen og sosialismen blir bare barnemat i forhold.»

Heller ikke Hodnes forsikring om at hun «elsker mennesker av alle slag» virker helt overbevisende, med følgende Facebook-status i bakhodet:

«I natt drømte jeg at en bonde på Horpestad kjørte med doffen full av grisemøkk og spreiet den lille gettoen av muslimer som hadde blitt plassert på jordet hans, av kommunen (smilefjes) DEN følelsen var magisk, og jeg tilbudte meg å hjelpe. Svaret var: ’Den gleden vil jeg ha selv’.  Kanskje ikke så rart at jeg våknet med et smil rundt munnen i dag?»

Merete Hodne demonstrerer altså en menneskeforakt så sterk at den slår inn selv når hun sover. Men da hun skulle sørge for demonstrasjoner i våken tilstand, ble alt bare krøll.

Hun var sentral da en norsk gren av den antiislamske organisasjonen Pegida skulle etableres for halvannet år siden, men fiaskoen var et faktum da det viste seg at støttespillerne, de folkeste av folk flest, foretrakk å blåse seg opp i det stille, gjerne anonymt, fra sofakroken og i kommentarfeltene.

Det er disse menneskene Merete Hodne nå lykkes i å lokke fram igjen. Det som mislyktes i Pegida og i Stopp Islamifiseringen av Norge, lykkes bedre fra frisørsalongen på Bryne.

Hun tapte riktignok rettssaken, men har klart å bli et slags samlingspunkt for de som mistror, mistenker, hater eller først og fremst frykter.

Etter at Hodne hadde lagt ut sitt eget kontonummer (pluss Vipps-nummer og PayPal-opplysninger) for finansieringen av en ankesak, lot ikke støtten vente på seg: «Stå på Hodne. Knus de muslimsvina” var bare én av mange tuperte kommentarer som ble stående uklipt på frisørens Facebook-side.

Hårreisende usmakelig, selvsagt, men også forutsigbart, lik kommentarfeltet som også vil etterfølge artikkelen du nå leser.

Også i de redigerte mediene var reaksjonene til dels sterke. Tidligere Oslo-ordfører Peter N. Myhre (Frp) sidestilte hijab med naziuniform og lurte på om hvis «en mann iført naziuniform kommer inn i en frisørsalong så skal frisøren bare høflig si ‘Velkommen, sitt bare ned herr oversturmbannführer, hvordan skal vi ha det i dag?’»

Det er selvsagt mulig at han virkelig er usikker på svaret, og hvis dette er en reell problemstilling for Myhre, kan et diskret råd være å la uniformen bli hengende i skapet.

Et nærliggende spørsmål er jo hva disse menneskene ønsker å oppnå med sin uttalte forakt mot andre mennesker. Er det et ønske om at Norge plutselig skal ignorere internasjonale forpliktelser eller FNs verdenserklæring for menneskerettigheter ved å stenge grensene fullstendig?

Eller et behov for å gjøre livet så uutholdelig som mulig for de som allerede er her? Er de drevet av ren ondskap?

Nei, det er naturligvis frykten som står i veien for det rasjonelle. Merete Hodne er ikke ond. Det har hun da også selv demonstrert denne uka. Umiddelbart etter dommen i Jæren tingrett ba hun «fanklubben» om å la Malika Bayan i fred og tok den unge kvinnen i forsvar mot angrepene som kom fra øst og vest, nord og sør.

Hodne har dessuten aldri selv lagt skjul på at det er frykten som driver henne. Det er likevel slik at de engsteliges syn bare utgjør et mindretall her til lands, til tross for at ståket kan få en til å tro det motsatte.

Behovet for noen å samle seg rundt på anstendighetens side er derfor stort, for alle de som ikke ser spøkelser på høylys dag, det tause flertallet som tidvis framstår som et lite mindretall i støyen fra de som roper så nervøst høyt og stygt, for de mange som først og fremst tror på grunnleggende respekt for andre mennesker.

Vi trenger også stemmene til forskere og forfattere som Berit S. Thorbjørnsrud og Inger Furseth, som har kompetanse til å fortelle oss at bruken av hijab også er et uttrykk for kultur, religion, identitet og mote.

Det finnes dessuten mange både på høyre- og venstresiden i norsk politikk som har sterk tro på menneskeverd og toleranse, og antakelig ville en sentral politisk leder av format kunne samle mange, hvis vi bare kunne få øye på en.

Foreløpig må vi støtte oss til en monark som virkelig er helt konge, også på dette området.

Antakelig er det urealistisk at selv han kan virke som antipermanent for de som så sterkt har fått menneskeverdet tildekket av frykt, men han er definitivt i stand til å samle det store flertallet bak anstendighet, ro og respekt for andre mennesker.

Men da må vi melde oss, ikke minst når vi kjenner noen lugge oss i verdiene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Samme dag som Arctic Frontiers og NRK avholdte havdebatt på Kystens Hus i Tromsø - hvor profilerte politikere, forskning og næringsorganisasjoner fikk fronte fremtidens havnasjon under overskriften “Havets Århundre- er vi klare?” - la Nærings- og Fiskeridepartem

0
0

Det er mange som mener mye om reguleringen i Vestregata. Det er forståelig. Bygget skal ligge midt i byen, det blir stort og vil vises godt - og det er ingen enkel sak å si verken ja eller nei til det.

0
1