Det er besluttet at UNN skal sentralisere ambulansestasjoner. Sentralisering vil føre til at biler og stasjoner fjernes, skriver artikkelforfatteren. Arkivfoto: Yngve Olsen Sæbbe

Når det haster...

Store deler av Norge har likevel anerkjent utdanningen og bruker paramedic som kvalitetssikring ved akuttmedisinske beslutninger og behandling prehospitalt. UNN, derimot, nøyer seg med en fagarbeider og en assistent per ambulanse.

Motiver som innsparing, korrekt tjenestelinje, hierarki og lydighet er ikke måten pasienter i livstruende omstendigheter trygges på forsvarlig måte.

Heldigvis får ikke alle behov for øyeblikkelig hjelp. Akutte sykdommer, skader eller “illebefinnende” rammer heldigvis relativt sjelden. I ytterste konsekvens, kan det ytre seg svært dramatisk når det inntreffer. Da er det desto viktigere at alle involverte får den hjelpen og tryggheten situasjonen tilsier. Selvsagt den rammede selv, men også pårørende og hjelpepersonell.

Det opplagte er god skolering som gjør fagpersonell i stand til å håndtere omstendighetene på best mulig måte. Opplæring innen prehospitaliserende akutthjelp er fundamental. Som ambulansearbeider er en bachelorgrad som paramedic utdanningen som gir høyest kompetansenivå. Opplæringen er en treårig høyskoleutdanning tilpasset akuttmedisinsk teamarbeid, men like mye selvstendig operativt og medisinsk virke. Paramedic er en utdanning som dessverre ikke er et forskriftskrav enda. Store deler av Norge har likevel anerkjent utdanningen og bruker paramedic som kvalitetssikring ved akuttmedisinske beslutninger og behandling prehospitalt.  UNN, derimot, nøyer seg med en fagarbeider og en assistent per ambulanse.

Etter at Universitetssykehuset Nord-Norge overtok tjenesten, ble det gamle utdaterte systemet gjeninnført. Det innebar at legevaktslegen fikk all suverenitet ved avgjørelser prehospitalt.

I landet for øvrig kvalitetsikres tjenestene med vektlegging på kompetanse og systemer som gjør ambulanseoppdrag raskere og mer effektive. Profesjonalisering av innsatsledelse i ambulansetjenesten er et annet eksempel innført andre steder. På lik linje med hva brann og politi har hatt i mange år.

UNN ser ikke nytten av en slik funksjon i tjenesten, men legger heller opp til at den mest erfarne på utrykningskjøretøyet gjør så godt han kan ut fra grunnutdanning og erfaring.

Måten UNN driver ambulansetjenesten på, innebærer også at ambulanser er pålagt å kjøre omveier med åpenbare innleggingsklare pasienter som en formalitet for visning til lokal lege eller for innhenting av unødig dokumentasjon. Her er det lett å forstå hvilke ekstra lidelser pasientene utsettes for, som i verste fall også kan gi fatalt utfall.

Kvalitetssikring andre steder i landet skjer ved krav om paramedic på hver ambulanse.

Sjef for akuttklinisk avdeling, Jon H. Mathisen, ønsket ikke kommentere til iTromsø hvorvidt ambulansetjenesten var underfinansiert. Avdelingsleder Per Øivind Sørgård har i ansettelsesprosesser gitt følgende utfyllende kommentar: “Vi søker ikke etter paramedic”.

Det er besluttet at UNN skal sentralisere ambulansestasjoner. SINTEF, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon, totalslaktet UNN allerede i 2015 for ikke å være i nærheten av nasjonale krav i forhold til responstid. Avviket i Tromsø var henholdsvis på nærmere 60% for by og nesten 86% i distrikt. Klinikksjef Mathisen uttalte da, i direktør Tor Ingebrigtsens feriefravær, at nasjonale normer ble fulgt.

Sentralisering vil føre til at biler og stasjoner fjernes. Antall ansatte skal angivelig stå uforandret, men de samme personene vil råde over færre ambulanser. Sammen med nye kutt i tjenesten, vil det føre til dramatisk forhøyelse av responstiden - spesielt i distriktene.

UNN viser med all tydelighet at det ikke skal satses på kompetanse og sikkerhet, men heller velger en ordning der ambulansen transporterer og akuttavdelingen behandler. I mange tilfeller er det snakk om svært kritiske minutter. Fagutviklere blir motarbeidet profesjonelt og får som hovedoppgave å sjekke ut nyansatte i forhold til minimumskrav, etter hvert som de erfarne med kvaifikasjoner brenner ut og slutter.

UNN kjører vikarkurs på noen måneder. Dette fører til at det opereres med en standard der arbeiderne aldri vil bli offisielt godkjent som vikarer. Det brukes blant annet sanitetssoldater og studenter uten lisens eller autorisasjon. Dyktige fagarbeidere byttes mot tilfeldige helsearbeidere.

Ambulansepersonell skal ikke ha for god avlønning. Kostnadene skal ned. Ambulansepersonell skal heller ikke ha for god kompetanse. Det forstyrrer maktstrukturene ved UNN.

At innbyggere i utkantene skal føle uttrygghet, ser ut til å være en villet politikk. I dèt demonstrasjonstoget går tydeligvis ledelsen ved UNN fremst.

Når det haster, må mange hensyn besørges og faglige beslutninger tas simultant og hurtig. Motiver som innsparing, korrekt tjenestelinje, hierarki og lydighet er ikke måten pasienter i livstruende omstendigheter trygges på forsvarlig måte.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer