LUFTAMBULANSETJENESTEN: Ettersom prisen trumfet kvaliteten, ufattelig nok siden vi snakker om en tjeneste for de aller sykeste menneskene blant oss, måtte det gå ut over noe. Lønnsbudsjettene ble barbert. Det ble det selvsagt turbulens av. Foto: Øystein Eugene Hermstad, Luftambulansetjenesten

Når krisen betraktes fra et sted nær den nye stortingsgarasjen

Hva om samtlige ambulansebiler i Oslo hadde stått ubemannet ei hel helg og ellers vært i ustabil drift, takket være en anbudsprosess som mer og mer fortoner seg som en skandale?

Hva om tankesmien Civita ble satt ut på anbud? Og Torstein Ulserød fikk beskjed om at lønna hans over natta ble redusert med 300.000 kroner?

«I den såkalte luftambulansekrisen er godt organiserte særinteresser i ferd med å lykkes med regelrett å sabotere normale demokratiske prosesser.»

Slik åpner Torstein Ulserød, jurist i den liberale tankesmien Civita, et innlegg i VG. Tittelen er: «Da den norske modellen brøt sammen».

Av og til er det befriende å få det servert: arrogansen overfor vanlige folk, nedlatenheten overfor mennesker som slåss for sine rettigheter og sitt innkomme, de overlegne snøftene overfor ansatte som «saboterer normale, demokratiske prosesser, og får den norske arbeidslivsmodellen til å bryte sammen».  

Det er befriende, for det får oss til å huske at patroniseringen og hovmodet lever i beste velgående. Ellers kunne vi jo blitt lurt til å tro at det såkalt folkelige Høyre hadde fått innpass overalt. Men inn i den liberale tankesmien Civita, uløselig knyttet til partiet Høyre, både ved sin leder og styre, har det folkelige enda ikke nådd. I Civita oser det fremdeles av forakt for arbeidsfolk.

Ulserød snakker varmt om den norske modellen. Interessant. Når de erkekonservative, som i hele etterkrigstiden motstrebende har blitt slept til forhandlingsbordene, enten det har dreid seg om reformer i arbeidslivet eller krav fra fagbevegelsen, begynner å omfavne den norske modellen, da skal man lytte. Men hva er den norske modellen for Ulserød og hans meningsfeller?

Jo-jo lønninger?

Er det vanskelig for en jurist i den liberale tankesmien Civita å sette seg inn i andre menneskers situasjon? Er det problematiske å forstå at arbeidsfolk planlegger husholdet ut fra inntekt? At man kjøper et hus  man kan klare utgiftene på, i et område nær skolen der ungene skal gå, for eksempel?

Men så rakner alt. En en ny arbeidsgiver overtar bedriften, og gir beskjed om at joda, folk  får beholde samme jobben, men lønna blir kutta med tjue-tjuefem prosent. Og det er ingen hvem som helst som til syvende og sist står bak beslutningen som gjør at hele grunnlaget for etableringen av hus og heim ryker. I dette tilfellet er det selveste Staten som står der. Er det dette Ulserød applauderer?

Ingen norsk arbeidslivsmodell er tuftet på at folk over natta skal gå ned 25 prosent i lønn. Eller er det kanskje normalen i Civita?

Hva om tankesmien, par excellence, ble satt ut på anbud? Og Ulserød fikk beskjed om at lønna over natta ble redusert med 300.000 kroner?

Den norske arbeidslivsmodellen er ikke tuftet på usikkerhet, uforutsigbarhet og rovdyrkapitalisme. Det kan vi takke fagbevegelsen for. Ryddige, trygge og oversiktlige arbeidsforhold er den norske fagbevegelsens adelsmerke.

Men nå er noen i ferd med å trekke teppet vekk under denne modellen. Ulserød og hans meningsfeller er ivrige på feltet. De snakker om den norske arbeidslivsmodellen, og vektlegger at den er basert på tillit. Hvilken tillit oppnår man ved å kutte i lønna til folk?

Problemet i luftambulansesaken er at ettersom Babcock scoret dårligere på kvalitet enn de andre tilbyderne, måtte de ta kraftig i når det kom til pris hvis de skulle vinne anbudet. Og ettersom prisen trumfet kvaliteten, ufattelig nok siden vi snakker om en tjeneste for de aller sykeste, måtte det gå ut over noe. Lønnsbudsjettene ble barbert.

Vi er mange arbeidstakere her i landet som jobber i konkurranseutsatte næringer, og som risikerer å miste jobben dersom markedene svikter og etterspørselen etter våre varer og tjenester uteblir. Men luftambulansetjenesten er ikke noe kommersielt marked, på linje med torghandel, konfeksjon, avisdrift eller eksternt finansierte bloggere i tankesmier.

Livstruende syke mennesker er ikke handelsvare med stykkpris – ikke riktig ennå i alle fall. Her trengs ingen markedsføring, pasientene kommer dessverre av seg selv.

Luftambulansetjenesten er høyt spesialisert virksomhet, med svært kompetente medarbeidere i alle ledd. Det gjelder selvfølgelig også i cockpit. Pilotene kan ikke kjøpes «over disk», og de har soleklar rett til å slutte i selskapet som om ett år ikke har jobb til dem. Det er problemet.

Dette måtte medføre turbulens i tjenesten. Det skjønner de fleste, og det burde også skribenter fra Civita forstå, trygt og godt plassert på kontoret sitt,  hvor det eneste som kan skape rystelser, er nye skuddsalver fra dette garasjeanlegget et steinkast unna. Som for øvrig aldri ble konkurranseutsatt.

Troen på at alt kan overlates til markedskreftene er en ideologisk blindsone som står i veien for alle dem som måtte drømme om Høyre som et bredt folkeparti. Minstekravet til et folkeparti er at man forstår folk. Med våpendragere som Ulserød vil det aldri skje med Høyre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse