Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group tok sats og landa med et realt magaplask, da han fikk spørsmål om det kunne oppstå en «gutta boys»-kultur dersom det er nesten utelukkende er menn i en konsernledelse, skriver Marit Ulriksen. Foto: Kathrine Geard / Journalisten og Rana Blad

Når menn leter etter, og rekrutterer, ledere, ja så ender de opp med å rekruttere nettopp menn

Jeg er sterkt frista til å påstå at denne formuleringa ikke er god, og åpenbart kommer fra en gammel gubbe, men la gå

Det blåser som kjent på toppene, og den siste uka har det stormet skikkelig på toppene i min egen bransje. At det røk opp til et forrykende uvær da konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group, som blant annet eier DN og Morgenbladet, inviterte VG-redaktør Hanne Skartveit på padletur, eller slik mange av oss oppfatta det, til en real pissekonkurranse, skulle blott bare mangle. For pisser du i motvind, får du det rett i fleisen.

Hvordan den godeste konsernsjefen kunne innbille seg at slikt skulle gå ustraffa hen, framstår for meg som en gåte. Muligens like vanskelig å løse som den tilsynelatende umulige oppgaven han, og andre mannlige ledere strever med, når de jakter på de gode kvinnelige ledertalentene i mediebransjen.

Bjørkavåg tok sats og landa med et realt magaplask da han fikk spørsmål fra Dagens Næringsliv om det kunne oppstå en «gutta boys»-kultur dersom det er nesten utelukkende er menn i en konsernledelse, slik Hanne Skartveit mente.

«Det er altfor generaliserende. Jeg er ingen gubbe, og jeg er en stolt mann. Jeg er klar til å utfordre henne når som helst på en iq-test eller padletur eller evne til gode formuleringer. Fremtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur». Sa Bjørkavåg.

Jeg er sterkt frista til å påstå at denne formuleringa ikke er god, og åpenbart kommer fra en gammel gubbe, men la gå. Uansett, den stolte mannen har ikke riktig så stolt måttet legge seg fullstendig flat og be om godt vær. Det til tross, det stormer fortsatt godt rundt øra på ham.

– Det var feil av meg å si det jeg sa, både i måte og innhold, har Bjørkavåg bedyret.

Han kunne i samme slengen lagt til at det han sa var både pinlig og flaut, og uttrykk for et kvinnesyn som er så hårreisende gammeldags at et bedre bevis på at «gutta boys»-kulturen i konsernledelser lever i beste velgående, skal en lete lenge etter.

For dessverre bekrefter bare den godeste Bjørkavåg nok en gang nettopp det Skartveit setter fingeren på: Når menn leter etter, og rekrutterer, ledere, ja så ender de opp med å rekruttere nettopp menn.

Ledergruppa i NHST Media Group består av syv menn, og ingen kvinner. Bjørkavåg inntar den sedvanlige holdninga, som unnskyld meg, gamle gubber, inntar hver gang denne diskusjonen dukker opp.

Hver leder er valgt ut etter en omfattende prosess, der man har forsøkt å velge den beste blant utmerkede kandidater, lyder hans forklaring.

Hadde nær sagt røsk meg i barten, men siden jeg ikke som alle i Bjørkavågs ledergruppe har bart, nøyer jeg meg med å riste på hodet og igjen stille det betimelige spørsmålet: Hvor vanskelig kan dette være?

Kjempevanskelig, skal jeg tro Bjørkavåg, og andre gamle og unge gubber, som åpenbart er satt til en nærmest umulig oppgave, for de leter og de leter, men de finner bare ikke disse kvinnene.

Jeg tror ikke et øyeblikk at det ikke skal være mulig å finne fram til kvinner som er villige til å gå inn i lederposisjoner, det være seg enten i store norske medieselskap eller andre store selskaper. Min påstand er at det verken letes med rett entusiasme, eller på rett plass etter kvinnene.Men jeg kan jo bare lene meg rolig tilbake for ifølge konsernsjef Bjørkavåg vil dette ordne seg selv. For talentmengden blant kvinner er voksende. Vel, dette ordner seg garantert ikke selv, heller ikke når Bjørkavåg er blitt en eldgammel gubbe og jeg ei skikkelig gammel kjerring. I alle fall ikke dersom holdningene som Bjørkavåg forfekter får fortsette å råde.

Det som forbauser meg er at disse mennene som fortvilt leter etter dyktige kvinner, ikke ser ut til å skjønne hva de går glipp av ved ikke å lete litt grundigere. En toppledelse med kun menn og ingen kvinner, blir ganske enkelt for snever og for lite mangfoldig. Og for risikabel til å skulle møte ei utfordrende framtid med.

Talentene kan velge og vrake mellom de mest attraktive jobbene. De gidder i hvert fall ikke å jobbe for selskaper som dør ut på grunn av forgubbing. Forskningen er jo klar: Selskaper med større mangfold, leverer også bedre økonomisk, sier hodejeger Trine Larsen, partner i Hammer & Haneborg til Medier24.

God grunn til at Bjørkavåg og hans like bør lete litt videre, tenker jeg.

For øvrig merker jeg meg at Bjørkavåg ikke hadde det minste trøbbel med å finne fram til talentfulle kvinner da det åpenbart gjaldt som mest. På NHST Medias vinterfest var tema for kvelden «James Bond». Der danderte konsernsjefen seg med lettkledde og utfordrende modeller.

Forleden ble invitasjonen til årets julebord i Rana Blad sendt ut, og selv om vi er to kvinner og ingen menn i toppledelsen her i bedriften, kommer ikke en muskuløs, sensuell James Bond i bar overkropp til å eskortere meg og administrerende direktør Rigmor Nygård Hansen til festen. For det første ville det vært for teit, og for det andre har vi det for travelt med å rekruttere flinke kvinner. For vi vet hvor vi skal lete.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer