Skrotnissene må gjerne eie tomta, men de har ikke rett til å skjemme ut bygda med buss- og bilvrak og annet skrot.

Når snøen smelter og våren slår ut i sin fargeprakt skjemmes naturen i bygder og byer av søppel og skrotnisser.

Vi har i vår hørt mye om plast i havet, og om gåsenebbhvalen som ble funnet med 30 plastposer i magen. Også landdyr skader seg og pines til døde av uvettig søppelkasting.

Etter at flinke skoleunger hadde rydde langs veiene på Kvaløysletta til 17. maifeiring kjørte jeg fra Best-stasjonen til flyplassen tidlig på morgenen nasjonaldagen og talte 27 pappkopper, fastfood bokser, plastflasker og annet avfall på den korte strekningen. De skulle skjemmes, de som hadde kastet søpla rett ut av bilvinduene.

Noen hver av oss har sett gårdsplasser og skogholt som er fylt av bilvrak, jernskrammel og alskens søppel som såkalte skrotnisser samler, til forargelse og beskjemmelse av bygda si. Den som går i fjæra opplever plast og annet søppel som noen finner det opportunt å kaste på sjøen ut fra den dumme tanken at det blir borte.

Langs E-6 var det jaggu noen som hadde dumpet en utslitt sofa og en madrass de ikke lenger vil ha hos seg selv. Gater i byen ser ikke ut en tidlig lørdag morgen etter at sultne nattevandrere har løst søppelproblemet sitt ved å la det ligge på asfalten.

Miljødirektoratet sier at «Forsøpling er ulovleg, og kan både vere svært skjemmande for nærmiljøet og ei kjelde til forureining. Forsøpling oppstår ofte ved at småavfall blir mist og hamnar på avveg. Ei anna form for forsøpling kan vere ulovleg lagring av brukte gjenstandar, for eksempel bilvrak, på eigen eigedom. For somme kan det gi ein økonomisk gevinst å dumpe avfall slik at det blir danna ulovlege avfallsplassar, eller villfyllingar».

Hvis noen forsvarer seg med å si at de ikke visste dette så står de ikke til troende.

Jeg tror det er flere tiltak som kan gi nærmiljøet og naturen et vakrere utseende. For det første bør det medføre samfunnsreaksjoner, bøter og i verste tilfelle anmeldelse, for forsøpling.  Men fremfor alt trengs det holdningsendringer hos mange!

For det andre bør vegmyndighetene etter modell «Adopt a Road» fra andre land, gjerne betale foreninger og lag en symbolsk sum for å rydde søppel langs veiene. I dag er det mange skoleklasser som gjør dette frivillig.

Og sist, men ikke minst, bør kommunene anmelde, og politi og rettsvesen følge opp pålegg om at gårdeiere skal rydde tomtene sine for skjemmende skrotsamlinger. Kommunene har myndighet og alle virkemidler for å kreve rydding.

§ 37 og §7 i Forurensningsloven gir kommunen retten til å pålegge opprydding, og hvis det ikke skjer gi tvangsmulkt for å unngå forsøpling og forurensning med risiko for avrenning til grunnen, elv eller vann.

På statsbudsjett ble det satt av 35 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling, en økning på 20 millioner fra året før. Miljødirektoratet har nå fordelt pengene. 20 millioner går til strandrydding, 6 til båtvaskanlegg og 9 millioner til forebyggende og holdningsskapende tiltak hvor flere tiltak i Troms fikk støtte.

Et annet artig og holdningsskapende tiltak som fikk støtte var Bækkelaget Sportsklubb, arrangørene bak Norway Cup. Før lagene skal møtes på Ekebergsletta i begynnelsen av august, blir de oppfordret til å rydde en strand i sitt distrikt. Laget som samler inn mest avfall blir premiert. Her er det gode muligheter for fotballagene fra Troms til å være blant vinnerne!

Miljøvernsjef Evy Jørgensen hos Fylkesmannen kan fortelle at i de tre årene Tromskommunene var involvert i det såkalte Skrotnisseprosjektet ble det samlet inn 3728 skrapjern, 113 tonn bilbatterier og spillolje, 305 tonn brennbart restavfall, 150 m3 containeravfall, 429 kjøretøy. Et av årene samlet de inn 1065 bildekk og 2000 liter spillolje og 300 hvitevarer.  Dessverre er der fortsatt nok å ta av ute i naturen!

For oss som ofte går i fjæra så skal det dog sies at det er langt mindre søppel som flyter enn for noen år siden. Sånn er det i alle fall der jeg ferdes. Mange skal ha stor takk for at de flere år har organisert og deltatt i store innsamlings- og strandryddingsaksjoner på øyene i Troms.

Men enhver kan med egne øyne se at der fortsatt er formidable menger skrot som burde vært fjernet fra strender, gårdsplasser, jorder og skogholt. Jeg oppfordrer kommunene, bygdelag, media og miljøorganisasjoner å sette fokus på dette samfunnsproblemet. Skrotnissene må gjerne eie tomta, men de har ikke rett til å skjemme ut bygda med buss- og bilvrak og annet skrot.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Bit for bit blir det lagd opp til ei nedbygging av regionale institusjonar og regional makt i Finnmark.

2
200

Forsvarsministeren er ute i media med kritikk av Arbeiderpartiet angående 339-skvadronen på Bardufoss. Faktum er at argumentasjonen for å flytte hele skvadronen med tilhørende maskiner fra Bardufoss til Rygge, igjen ikke holder mål.

1
92