Som lærer har jeg ikke tall på de ganger det har kommet et forsiktig spørsmål om ei enkel vending, og så viser det seg at halve klassen lurer på det samme.

Når jeg rører i dette, er det basert på mine erfaringer. Og jeg er forberedt på å treffe på kvist! Det er ingen som ustraffet mener noe om skolen, aller minst faget matematikk! Men jeg lar det likevel stå til….

Det er fire-fem aktører som mer eller mindre er aktivt involvert. Vi snakker om eleven, faglæreren, foreldrene, skoleledelsen og politikerne. Den som skal forsøke seg på litt forsiktig pedagogisk dyneløfting, har formidlet matematikk i førti år, både som lærer og foreleser. Foran kunnskapshungrige fra seks til seksti. Men som nå har kastet både krittet og svampen.

ELEVEN

Det er først og fremst eleven det bør fokuseres på. Samtidig er det elevens eget fokus som er avgjørende for resultatet. For, i dagens skolesystem, er det resultatet, og ikke prosessen, som eleven er opptatt av. Og det er en sannhet som for lenge siden er opplest og vedtatt - det er antall timer med regning av oppgaver som gir resultater. Mens du regner, gjør du deg dine erfaringer om hva som funker, og hva som ikke duger. Når dette skjer flere ganger, får du en smule oversikt i faget.

Men av og til blir du stående fast. Du ser ingen utvei. Husk da at læreren ikke er tankeleser, hun eller han vet ikke hva som er ditt problem der og da. Da må du ikke nøle med å spørre, selv om du føler at spørsmålet er dumt. Sannsynligvis er det fem-seks andre i klassen som sliter med det samme. Da er det viktig at du står fram og spør – det er DITT spørsmål som hjelper deg til å løse DITT problem.

Som lærer har jeg ikke tall på de ganger det har kommet et forsiktig spørsmål om ei enkel vending, og så viser det seg at halve klassen lurer på det samme. Husk på at det er kun én grunn til at dere sitter der i klasserommet, nemlig at læreren er lurere enn deg – I MATEMATIKK, vel å merke!

Så er det viktig at du har tid til å jobbe med faget. Det er ikke bestandig at matte er gøy, og det gjør ikke ting bedre dersom du utsetter det som er vanskelig. Ta tak, og noter ned hva du skal spørre læreren om. Avsett tid til å jobbe med faget, ikke i morgen eller til uka – ta tak i dag! Ved å vente bygger du bare muren høyere og tykkere.

LÆREREN

Jeg skal nå gå inn i en materie som kan være mer guffen enn det aller meste – nemlig å gi råd til lærere! Men jeg mener bestemt at personlig egnethet er en viktig suksessfaktor, selv om triks kan læres underveis. Er du ny som lærer, er det ikke feil å spørre kolleger! Hvis en rutinerte såkalt pedagog har ei ovenfra-og-ned holdning når hun eller han svarer, så bør vedkommende umiddelbart finne seg noe annet å gjøre. Som ny SKAL du spørre og forvente å få et oppklarende svar fra din kollega. Team-building kalles det.

Det finnes dessverre ingen bruksanvisning for å bli en såkalt god mattelærer. Et råd er imidlertid å ikke nøle med å bruke din egen personlighet når du formidler. Er du i stand til å fleipe med deg selv og være ærlig overfor elevene er mye vunnet. Varier i tempo og intensitet – da våkner eleven og får et «hva kommer nå?-fokus». Husk videre at det er ørliten avstand mellom suksess og fiasko når du avleverer en fleipete kommentar, på grensen til mobbing. Har du bommet totalt er det bare en ting å gjøre, nemlig be om unnskyldning - i klasserommet! På det viset bygger man relasjoner mellom elev og lærer, og akkurat dette gjelder i alle fag.

Det er en kjent sak at deler av pensum er vanskeligere tilgjengelig for elevene. Når man kommer til et kapittel man av erfaring vet er vanskelig, er det like greit å si nettopp dette til elevene. På det viser vil det være færre som synker inn i «forstår-ingenting-syndromet». Eleven erkjenner at det er flere som sliter, man er ikke alene.

FORELDRE

Jeg har utallige ganger hørt foreldre som bærer seg over at matematikken i dag er så komplisert at de ikke makter å hjelpe ungene – selv ikke i grunnskolen. Og det er heller ikke meningen.

Det er derimot uhyre viktig at foreldrene bryr seg om hvordan det går i faget. Følger med, oppmuntrer og pusher på når man aner at tøtta eller poden ikke gjør jobben. Tar kontakt med faglærer dersom man aner at elevens virkelighetsbeskrivelse ikke er identisk med faglærers oppfatning.

Dersom du som forelder ikke bryr deg, gjør du ditt barn en bjørnetjeneste. Når jeg hører frasen «du er voksen nok til å ta ansvar» er jeg i ferd med å gå i svart. 18 år forteller ingen ting om modenhet nok til å ha innsikt i konsekvensene av en innsats preget av laber bris.

LEDELSEN

Ved en skole er det ledelsens fordømte plikt å feste grep når det skjærer seg. Ikke bare overvåke, men også legge til rette. Ikke se det an - om så bare for en elev. Som regel har problemet oppstått tidligere, kanskje ved en tidligere skole. Det fritar ikke ledelsen fra sitt ansvar.

Det kan være så enkelt som å friske opp brøkregning eller påfyll med faktorisering. Og her henter jeg fram fra stallen en av mine kjepphester. Kjappe sekvenser med oppklaring med en elev face-to-face er kraftig undervurdert!  Lytt generelt til faglærere angående tiltak som kan hjelpe – sett for all del ikke i gang tiltak der kun ledelsen har vært tankesmie. Det kan også være viktig at eleven ikke «utsettes» for samme lærer ved støttetiltak – formidling er gjerne avhengig av kjemi. Alt dette forutsetter at eleven er motivert, vel å merke. Å få til en dialog med en lecastein er over enhver pedagogs mulige prestasjonsnivå.

Selvfølgelig koster tiltak penger. Men når og for hvem? En mislykket elev kan senere koste samfunnet langt mer enn noen tusen kroner investert på riktig tidspunkt. Men det er vel for mye forlangt at noen med bevilgende mandat skal tenke samfunnsøkonomi….

POLITIKERNE

Stort sett alle i vårt samfunn har gått på skole. Og mener seg dermed forbausende meningsberettiget om hva som gagner skoleverket. Til det er å si at jeg av og til tar buss. Men kan ikke dermed instruere sjåføren om hvordan han skal gjøre jobben.

Men skoleverket er uhyre viktig for et samfunns funksjonalitet. For å si det enkelt vil ikke jeg bli medisinert av et menneske som ikke behersker simpel brøkregning! Eller får til enkel prosentregning. Matematikk er et redskap som er nødvendig for langt flere enn de som skal bli rakettforskere.

Kravet om minst karakteren fire for framtidige lærere er imidlertid et veritabelt bomskudd fra politisk hold. Vårt karaktersystem er på langt nær så skuddsikkert at man siler ut de «rette» kandidatene med dette kravet. Jeg frykter at skoleverket mister mange gode formidlere i humanistiske fag bare fordi at man var uheldig på matteeksamen en vårdag.

Didaktikk er et fint ord som gjerne trekkes fram av skolefolk. Enkelt kan dette forklares som forskjellige teknikker for å formidle et fag. Og didaktikken for å formidle matematikk kontra norsk er vidt forskjellig. Politikernes fremste oppgave er å lytte til de som jobber i skolen, og evne å trekke essensen av det mangfold av meninger som kommer fra de som jobber ute i bushen. I klasserommet. Ikke planlegg framtida for samfunnets unge basert på politiske prinsippvedtak. Eller enda verre – byråkrater som en gang for lenge siden har hatt en fot innom skoleverket. Igjen – hør på fotfolket, de vet hvor skoen trykker!

Summa summarum: Det er et helt klart forbedringspotensial generelt i det norske skoleverk, ikke bare i matematikk! Elevene kan bli mer fokuserte, blant annet ved hjelp og støtte fra foreldre. Jeg har flere eksempler på håpløse kandidater i videregående skole, som jeg har møtt igjen i voksenopplæring og som der har evnet å prestere glimrende!

Og – om det skulle være tvil: Det er selvfølgelig lik i lasten også blant lærere! Et vedtatt stillingsvern gjør det vanskelig for ledelsen å ta ut de lærerne som burde ha funnet seg noe annet å gjøre. Innsatsen til en lærer bør vurderes etter et par-tre år – og da ikke bare med ei høring i en tilfeldig valgt time. Det er en håpløs situasjon når skoleelever blir skadelidende av at noen har gjort et feil yrkesvalg!

Men samtidig kan man ikke forlange at en person med et gigantisk studielån skal kaste seg på en ny karusell. Man har de siste årene satset på å omskolere ingeniører til lærere – man bør også kunne tenke seg å omskolere lærere til andre yrker!

En velfungerende lærer er gull verdt for samfunnet. Og det er gull for en elev å kunne spørre og få svar umiddelbart – spesielt i matematikk. Når du som elev sitter med det inntrykk at læreren er til stede kun for deg for å gjøre deg best mulig, da kan begge parter slå seg på brystkassa og si som svenskene: Nu kör vi!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158