Uansett hvordan produsent, manusforfatter og regissør velger å løse dette vil det være med på å øke interessen for krigen i Nord-Norge.

Tirsdag 13. desember ble det tent et lys for den nordnorske krigshistorien. Da signerte Nordisk Film Norge en samarbeidsavtale med Storyline NOR og Narviksenteret om forprosjekt og produksjon av TV-serien: «Slaget om Narvik». Dette vil være et stort bidrag til å gi nasjonalt og internasjonalt fokus på denne delen av den nordnorske historien.

For de av oss som er interessert i denne biten av historien er dette en positiv nyhet. Vi deltar begge i de to krigshistorieprosjektene ved Institutt for historie og religionsvitenskap på UiT Norges arktiske universitet. Da er det lov å håpe på at filmatiseringen av «Slaget om Narvik» vil gi like store ringvirkninger i oppmerksomhet og interesse for bakgrunnshistorien som «Max Manus», «Kampen om Tungtvannet» og «Kongens Nei».

I april er det 77 år siden hendelsene som nå skal filmatiseres fant sted, og de som var med på dette er i stor grad i ferd med å bli borte. En serie som dette er dermed viktig for å sette denne delen av den nordnorske historien på kartet for den oppvoksende generasjonen og kanskje for de eldre generasjonene også.

Dette er mye mer enn nordnorsk historie. Det er norsk historie. I tillegg er dette også en viktig del av den europeiske krigshistorien. Fra 9. april til 10. mai og det tyske angrepet på kontinentet, var Norge det eneste stedet hvor det var kamper mellom de allierte og de tyske styrkene. Kampene rundt Narvik var i allierte øyne ett av få lyspunkter. Kanskje er det derfor det virker som Narvik har større plass i fransk og britisk historie enn i norsk.

I den nasjonale fortellingen er Narvik i stor grad med som en del av forklaring på hvorfor Norge ble angrepet. Dermed er det den strategiske betydningen som blir lagt vekt på og ikke så mye på kampene og innsatsen til de norske og allierte styrkene. Britisk litteratur om angrepet på Norge har prosentmessig større omtale av kampene rundt Narvik enn tilsvarende norsk litteratur. Britisk litteratur ser på hele Nord-Norge som en del av fortellingen om felttoget ved Narvik. De britiske avdelingene ble i stor grad benyttet, sammen med norske, på Helgeland og i Salten for å sinke den fremrykkende tyske styrken som var på vei nordover fra Trøndelag for å hjelpe de fastlåste tyske styrkene. Dette for å gjøre det mulig å slå Dietl ved Narvik.

For tyskerne var også resultatet av kampene rundt Narvik av stor betydning. De mistet ti jagere, en stor del av sin marine. Dette kan ha vært med på å forhindre en tysk kryssing av den britiske kanal og en tysk landgang på de britiske øyer.

Felttoget ved Narvik hadde mange deltakere som alle hadde sine mål og ambisjoner, og alle sine historier. Potensialet for å dramatisere felttoget er enormt. Siden filmmediet har stor påvirkning på hvordan vi tolker og forstår historien, vil filmskapernes utvalg og søkelys ha konsekvenser for hvordan fremtidens generasjoner vil tolke felttoget ved Narvik.

Som Skjalg Fjellheim skrev i en kronikk i Nordlys mandag 19.12. har «de fleste familier i nord» sin egen fortelling om andre verdenskrig. En TV-serie som denne vil aldri klare å tilfredsstille alle familiehistoriene. En TV-produksjon må gjøre en lang rekke utvalg av navn, enkeltskjebner, steder, og hendelser. Dernest må disse elementene settes sammen til en enhetlig og meningsfull skildring av det som skjedde. Utvalget som tas av regissør, produsenter og manusforfattere må plottes på en spennende måte for at det skal være interessant for publikum og for at fortellingen skal henge sammen.

Nettopp fordi det allerede finnes så mange fortellinger om begivenheten i det kollektive minnet kan det oppstå konflikter om måten de blir rekonstruert på. Likevel, i det nordnorske minnet om Narvik 1940, forholder vi oss – på samme måte som i filmsjangeren – pragmatisk til den historiske virkeligheten vi forsøker å rekonstruere. Vi kan minnes en forelders eller besteforelders versjon, men vi kan aldri huske alt. Bevisst eller ubevisst gjør vi et utvalg av noen navn, enkeltskjebner og hendelser som gir mening for oss. Dette gjøres på personlig nivå, men også den nordnorske fortellingen bærer preg av dette.

«Slaget om Narvik» vil møte flere nyanser av den samme fortellingen. Det er ingen grunn til å tro at alle vil føle seg inkludert i skjæringspunktet mellom personlige, lokale, nasjonale - og muligens internasjonale – fremstillinger av felttoget ved Narvik. Tidligere forsøk på å dramatisere historisk virkelighet har vist seg å medføre kritikk fra publikum. «Kampen om Tungtvannet», «Kongens Nei» og «Max Manus» ble alle etterfulgt av en debatt om måten de skildret begivenhetene og meningen i dem. Det er liten grunn til å tro at det vil være mindre debatt om den kommende filmatiseringen i «Slaget om Narvik».

Uansett hvordan produsent, manusforfatter og regissør velger å løse dette vil det være med på å øke interessen for krigen i Nord-Norge. Vi ser frem til at «Slaget om Narvik» blir dramatisert i en TV-serie og håper at dette vil være med på å belyse disse to månedene i 1940, og hva begivenhetene betydde for de som opplevde dem og for ettertiden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

En opplevelse av nordlys-turismen som en turistfelle.

1
61

Verden er i endring. Det påvrker også Norge. Vi må møte endringene med å satse der vi er best og der vi kan bli best. Her er våre fem punkter for hvordan Norge kan skape flere nye jobber i de blå næringene.

0
0