En ny arktisk region vil bli Norges geopolitiske sentrum og landets viktigste i et ressurs-perspektiv.

En felles nordnorsk region hadde vært det beste. Vår nasjonale påvirkningskraft hadde blitt stor. Men diskusjonen de siste dagene tyder på at Salten og Helgeland ikke har noen interesse av å bli med på en felles nordnorsk løsning.

Tvert imot har en rekke sterke stemmer innenfor media, politikk og næringsliv tatt til orde for å dele Nord-Norge i to. Når man ikke ønsker å se på Nord-Norge som et felleskap eller en identitetsregion, er dette et syn som bør respekteres.

Spørsmålet blir da hvordan grensen kan trekkes på en mest mulig funksjonell måte. Det mest aktuelle alternativet er å trekke Ofoten inn i en nordlig region. I en ny meningsmåling gir Narvik og Ofoten et tydelig signal om hva det foretrukne alternativet er. 60 prosent ønsker å inngå i samnme region som Tromsø, 25 prosent svarer Bodø.

Det er ingen overraskelse at et stort flertall blant befolkningen i Narvik og Ofoten ser mot Tromsø. Den nye Hålogalandsbrua vil gi en kjøretid på to og en halv time mellom de to byene. Dessuten hører Tromsø og Narvik åpenbart sammen både når det gjelder helse (UNN) og høyere utdanning (UiT).

Men det er ingen som kan tvinges til å bli med i det som uten tvil blir Norges store, fremtidige verdiskapnings-region. Så det blir nå opp til Narvik og Ofoten selv om man vil delta som partner i en ny norsk-arktisk regional konstruksjon.

Den internasjonale interessen for Arktis er økende. Det vil ikke minst gi store muligheter for å ta eierskap til alle typer nasjonal samfunnsutvikling i et nordområdeperspektiv.

Det gjelder både næringsliv, innovasjon, kunnskapsutvikling og statlige funksjoner.

En ny arktisk region vil bli Norges geopolitiske sentrum og landets viktigste i et ressurs-perspektiv. Og regionen vil være rustet med et helt arsenal av muligheter. Fisk. Olje og gass. Mineraler. Særlig innenfor sjømat vil Norges nye arktiske region bli en stormakt. 

I tillegg vil regionen være utrustet med Norges tredje største universitet, med hele 16.000 studenter, og en høykompetent universitetsklinikk med 6.000 ansatte. Dette vil være motorene når det gjelder kunnskap og anvendt forskning.

I et samfunn som i stadig større grad preges av automatisering og digitalisering, er UNN og UiT to helt avgjørende redskaper for omstilling og regional utvikling.

En todeling av landsdelen vil bli et farvel til Nord-Norge slik vi kjenner det i dag. De som mener landsdelen er for lang og heterogen til å kunne fungere i et forpliktende politisk felleskap, har fått gjennomslag. Det betyr at grunnlaget for å kunne samordne våre utspill overfor sentralmakten, blir alvorlig svekket.

For eksempel vil det idemessige fundamentet for Sparebankens Agenda Nord-Norge-prosjekt, mer eller mindre falle helt bort.

Det er kommet klare signaler om at de nye større regionene skal få større autonomi. Den nye regionen i nord vil derfor garantert kreve å få større kontroll over statlige funksjoner innenfor helse og samferdsel.

Det er blant annet vanskelig å se noen logikk i at Nordland skal beholde den statlige administrasjonen over Finnmark, Troms (og kanskje Ofoten) på viktige sektorområder, dersom fylkeskommunene legges ned og erstattes av to store regioner som hver for seg må ivareta sine egne interesser.

En ny arktisk region vil ha grense til stormakten Russland i nord. I forhold til handel og næringsliv er det selvsagt en fantastisk mulighet vi vil være alene om i nasjonal sammenheng.

I tillegg vil den nordlige regionen måtte ta et hovedansvar for å ivareta en samisk identitet. Dette elementet blir en vesentlig styrke for en ny arktisk region. Det er en selvfølge at en modell etter finnmarksloven også må sikre lokal forvaltning over naturressurser og areal i nye områder.

Slik kan en ny region bidra til å ivareta rettighetene til bruk av utmarka, både når det gjelder samer og lokalbefolkningen. Det er en arktisk bonus.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Et innlegg i den pågående debatten om PCI-behandling til befolkningen i Nord-Norge.

2
498

Verden over arrangeres Equal Pay Day (likelønnsdag) for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn. Unio har valgt å markere Equal Pay Day den 18.

0
42