NATO invaderer OL!

Russland invaderte Kryim. Nu lar vi NATO invadere OL. Pampene er fenomenale til å forstå hvem det er lurt å være godvenner med.

I disse dager er det blitt historie at Legkov, Vyileksanin og seksti-sytti andre russiske idrettsmenn og kvinner ble utestengt fra Vinter-OL i Sør-Korea på mistanke om doping, på tross av manglende bevis. Storyen er at russiske myndigheter under OL i Sotsji – altså for 4 år siden – ordnet de fysiske forhold ved dop-prøvetagningen slik at urinprøver ubemerket kunne ombyttes. Man kan tenke seg alt langrennsløper Ivan Romanov er dopet, han levere inn urinprøve, blir øyeblikkelig byttet mot en annen, garantert ren prøve, Romanovs prøve kastes.

Spørsmål 1: Hva er beviset for at det var lagt opp til ombytting som beskrevet? Svar: Det fins en russisk avhopper som kjente forholdene i Sotsji godt. Han bekrefter mistanken. Kommentar: Er et slikt vitneprov pålitelig når det kommer fra en person som har alt å vinne på å rakke ned på Russland og bli populær hos sine nye venner i Nord-Amerika og Brussel? Og selv om arrangementet for ombytting faktisk var der – er det nok for å utestenge de individuelle russiske idrettsutøverne nu, fire år efter? Selvsagt ikke. Fins det noe konkret bevis for at individene Legkov, Vyileksanin, Ustiogov var dopet i Sotsji? Nei. Er de dopet nu? Absolutt ikke, ingen har påstått det.

Spørsmål 2: Er det korrekt å arrestere en person for butikktyveri, hvis det eneste man har å bygge på er at han har vært innom butikken, altså at det var mulig å stjele? Svar: selvsagt ikke.

Russerne anket beslutningen om utestengelse pga doping. CAS, idrettens juridiske ankeinstans vurderte saken og konkluderte med at det ikke finnes fellende bevis. Russerne får beholde sine medaljer fra Sotsji. IOC, den internasjonale olympiske komité tar avgjørelsen fra CAS til efterretning, men inviterer likevel ikke russerne! Deltagelse i olympiske leker baserer seg ikke – slik de fleste tror – på nasjonenes utvelgelse efter vedtatte regler, men altså på invitasjon fra 14 eldre, overbetalte internasjonale operators som ikke har noen opplagt tilknytning til internasjonal toppidrett, annet enn IOC-vervet, og som i praksis velger sine egne efterfølgere!

IOC ble grunnlagt i 1894 av fransk baron Pierre de Coubertin, den er en frittstående internasjonal organisasjon, noe á la en stiftelse, kontoradresse i Lausanne, Sveits, med formål: «å jobbe for fredelig sameksistens mellom nasjonene ved å la ungdommer fra hele verden møtes i idrettskonkurranser». Her er en mer moderne karakteristikk, forfattet av kjent norsk idretts-kommentator, Kjetil Kroksæter, Aftenposten 13-02-2014:» IOC er først og fremst til for at pampene skal få reise verden rundt på første klasse og suge ressurser ut av nasjoner som har bedre ting å bruke pengene på.» Grunnen til at nasjonene lar seg utsuge er naturligvis forhåpninger om at de kan få arrangere OL, vinter eller sommerleker, få oppmerksomhet, turisme, nasjonalistisk propaganda og bygging av flotte idrettsanlegg – på egen bekostning. OL er uten tvil verdens mest påfallende nasjonalistiske arrangement og PR-stunt. (Erklærte antinasjonalister, verdensborgere og EU-tilhengere burde – hvis de virkelig mener det de sier – gå i tog for å få nedlagt alle olympiske leker for alltid!)

IOC, pampene og deres sekretariat, har vært ualminnelig dyktige med finansielle tiltak, de eier alle olympiske varemerker, alle relaterte immaterielle rettigheter, de hover inn penger gjennom salg av medierettigheter og sponsorstøtte, vi snakker om milliarder, mange milliarder per år.

IOC, altså en slags stiftelse, uangripelig som alle stiftelser, besørger sin egen kontinuitet, har et flott, idealistisk formål på papiret, arbeider utrettelig for seg selv og er en gigantisk pengemaskin. Klubben – altså stiftelsen – holder sommerfest hvert fjerde år og vinterfest hvert fjerde år, bestemmer selv hvor festen skal foregå og hvem som skal betale («vertsnasjonen»), og altså – det vet vi nu – hvem som får være med på festen. Vil vi virkelig ha det på denne måten?  De kan altså, som i det aktuelle tilfelle, utestenge individer, f.eks ved mistanke om doping – uten at det fins bevis! Det sier i alle fall idrettens internasjonale ankeinstans: Det fins ikke fellende bevis, i alle fall ikke mot individene. De beholder sine medaljer fra Sotsji.

Det må finnes en bakenforliggende kraft som får en organisasjon som IOC til å handle på en så opplagt rettsstridig måte som i dette tilfelle, ikke praktisk rettsstridig, stiftelser er suverene. Men prinsipielt rettsstridig, motsatt av følgende grunnprinsipper: Enhver er uskyldig til det motsatte er bevist. Du kan ikke dømme én part (idrettsutøverne), for noe som en annen (russiske myndigheter) kanskje har gjort.

Man behøver ikke lete lenge før man er på sporet av den «bakenforliggende kraft». Russland annekterte Kryim (som i parentes alltid tidligere har vært russisk). Vi – dvs. USA, NATO, EU, Vesten – straffer dem for dét ved såkalte sanksjoner (i beste fall historieløst. I verste fall del av en strategi som ikke har noe med Kryim å gjøre, men er stormaktskamp). Her ser vi én sanksjon til: De får ikke være med i det gode selskap. Russland invaderte Kryim. Nu lar vi NATO invadere OL. Pampene er fenomenale til å forstå hvem det er lurt å være godvenner med.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse