Gjelder føre-var-prinsippet i Norge? Ansvarlige politikere burde kanskje beordre lukkede laksemerder i morgen.

Da økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng (1934-2014) i 1994 skreiv en artikkel, Naturens NEI, om EU, Frihandel og økologisk kaos, advarte han mot munn- og klovsyke, men også kugalskap. Kvaløy Setreng ble etter hvert kjent med kilden til skrapesyke hos sau og geit, kugalskap og Creutzfeld-Jakobs sykdom hos mennesker. Det var legen David Carleton Gaidusek (1923-2008) som først identifiserte prionet. Dette er protein som er forvandlet. Sykdommen utvikler svampehjerne med døden som utfall. Det er ikke påvist sammenheng mellom skrapesyke hos småfe og sykdom hos mennesker. Men i 1996 ble det oppdaget en ny variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom som kan skyldes inntak av storfe med innslag av hjernevev.

Carleton Gaidusek fikk i 1976 Nobelprisen i fysiologi og medisin sammen med Baruch S. Blumberg (1925-2011) for arbeidet med prion-sykdommen kuru. Carleton Gaidusek fullførte sine medisinske studier ved Harvard University i 1946, utførte en rekke betydelige vitenskaplige arbeider og avsluttet sin karriere ved Universitetet i Tromsø. Han døde her.

De to medisinerne la grunnlag for forståelsen av skrantesyken. Prion er smittestoff kun bestående av proteiner, og trenger ikke arvestoff. “There is no treatment for any prion disease” skriver senteret for matsikkerhet og folkehelse ved Iowa State University (okt. 2016).

Skrantesyke hos hjortedyr ble for første gang oppdaget i 1967 hos mulhjort ved en forskningsstasjon i Colorado. I 1981 kom en over tilfeller hos elg og kronhjort. Da Sør-Korea senere importerte kronhjort fra Kanada, ble sykdommen oppdaget også her. Symptomene er vekttap og endret oppførsel over måneder; sikling, ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelving, skjæring av tenner og senket hode.

I Europa ble skrantesyke for første gang oppdaget i 2016, hos to elg i Selbu og villrein i Nordfjella. Ove Mogård i Selbu kommune forteller at to dyr ble identifisert syke i 2016. Det ble så tatt hjerneprøve av samtlige elg som var felt, uten nye faresignal. Samtidig er man urolig over at andre hjortedyr - hjort, rådyr og rein - kan være rammet. Skrantesyke har en inkubasjonstid på minst to år. Mattilsynet bestemmer om skyting ved mistanke bør iverksettes. Tamreinen som blir slaktet i Selbu, tas prøve av.

I Nordfjella som ligger i kommunene Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Ulvik, fattet en mistanke om skrantesyke hos ei simle i en flokk med over 2000 villrein, noe Veterinærinstituttet kunne bekrefte. Sigmund Tveitehagen i Villreinutvalget sier at to dyr var smitta under prøveinnsamlinga ved jakta høsten 2016. I høst starter nedskytinga av 1000 rein. Hvordan sykdommen er kommet inn i reinflokken, har han ingen sikker formening om:

- At ein lyt setja store ressursar inn på å finne potensielle smittekjelde, er opplagt. Om det ikkje vert gjort, kan me skyta ut reinstamma, men framleis ha ei kjelde som står og smittar i framtida.

Smittekilden til skrantesyke kan komme med menneskelig aktivitet; f.eks. fottråkk i infisert søle. Importert kjøtt til hundemat kan også være kilde, men smitten kan også komme via annet kjøtt og beinmel.

Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VMK) anbefalte i mars d.å. nedskyting av all rein i Nordfjella. Så bør området legges brakk i minst fem år. Zoolog Petter Bøckman deler bekymringene for utviklinga, men sier også at dyrene bør brennes etter at de er drept og området stenges av.

VMK frykter skrantesyke kan spre seg til andre områder av landet dersom strakstiltak øyeblikkelig ikke settes inn. Reindriftsamene forstår nok bedre enn andre at skrantesyke i besetningene, ville være en katastrofe. Det beiter i dag om lag 200 000 rein i Finnmark, og sykdommen her vil være nærmest umulig å begrense. Smitten vil kunne spre seg til store områder på Nordkalotten.

Dyr i bur med stress, ødelagt muskulatur, kunstig fôring m.v. var motiveringen for noe av Kvaløy Setrengs arbeid. Etter at han tok magistergraden i filosofi i 1966, ble han tildelt et femårig studiestipend ved Columbia University hvor Carleton Gaidusek tidligere hadde utført en postdoktorgrad. I New York - symbolet på menneskelig framgang og storhet - opplevde han et genuint menneskefiendtlig og sykdomskapende samfunn. Dyr og fisk i bur vil påføre menneskene ubotelig plage. Han brøt av studiet etter ett år, dro hjem og engasjerte seg i Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm), kampen for Mardøla og Alta-Kautokeinovassdraget. Sammen med Gunnar Album ga han ut et skrift bl.a. med advarsel mot infeksjonsfare som følge av “Norges voldsomme satsing på fiskeoppdrett” (Naturvernforbundet 2000).

Innestengte mennesker som dyr vil utløse sykdommer med fellestrekk; forvirring, skjelving, repeterende bevegelser og glemsel. Hvorvidt skrantesyken kan bre seg til mennesker, har vi så langt ingen dekning for. På spørsmål om vi kan få skrantesyke i oppdrettsnæringa, er svarene fra vitenskaplig miljø verken av- eller bekreftende. Petter Bøckman skriver i en mail: “Proteinet som står bak prionsykdommen, PRNP, er så langt undersøkt grundig hos pattedyr der det har en funksjon i nervecellene(…)Tilsvarende proteiner fins hos andre virveldyr, men er bygget litt annerledes, selv om det er forskere som har spurt seg om prionsykdommer også kan oppstå i fisk”.

Gjelder føre-var-prinsippet i Norge? Ansvarlige politikere burde kanskje beordre lukkede laksemerder i morgen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
276

Regjeringen forsikrer at norsk forsvars- og utenrikspolitikk er i sin skjønneste orden i en «uforutsigbar» og «komplisert» verden.. Sist ute var tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Adresseavisen 16.10.

2
90