Hæren ser ut til å bli den store taperen. Her skal det riktig nok komme nytt artilleriog annet påkrevd materiell. Men støvler på bakken har visst blitt ganske avleggs. Bildet viser en tropp fra 2. bataljon KPC under øvelse. Foto Øyvind Storvik Ingebrigtsen, Forsvaret

Nedleggelse av en unik forsvarskapasitet

Hvorfor det som hittil har vært regnet som et svært verdifullt element i brigademiksen, nå skal skrotes, er vanskelig å forstå.

Reportasjen i Nordlys sist lørdag om skjebnen til 2. bataljon på Skjold, med et åpenhjertig intervju med bataljonssjefen, oberstløytnant Steinar Dahl, reiser enda flere spørsmål rundt Langtidsplanen for Forsvaret (LTP). Denne lette infanteribataljonen skal etter planen legges i «møllpose». Det handler om å forlate et militært konsept: Lett infanteri i stort forband blir ikke lengere et element i den norske brigadehæren. En fullt oppsatt kampavdeling, som er klar til innsats hver dag året rundt, blir borte. Da har Forsvaret og Hæren kvittet seg med en unik kapasitet.

Avdelingen som skal erstatte den må bemannes med personell som er dimmitert eller har sluttet i Forsvaret, og som må innkalles til tjeneste når alarmen går. Denne mobiliseringen vil selvsagt medføre et betydelig tidsbruk før enheten er oppe og står, klar til innsats. Det er ikke rart at bataljonssjefen undrer seg over hvor logikken er, og om man virkelig har tenkt gjennom konsekvensene av dette grepet: «Jeg er overasket over at man gjør en slik konseptendring uten en mer grundig beskrivelse av konsekvenser. Hva mister vi av fleksibilitet og reaksjonsevne, og hva får vi ved å redusere og omvæpne bataljonen? Blant våre allierte er det ingen som vurderer å legge bort lett infanteri som system. I et land med store avstander og krevende terreng burde en slik endring som foreslått, etter min oppfatning, sitte langt inne, sier Dahl til Nordlys.

En av de mest markante svakhetene ved Hæren – som følge av den lite gjennomtenkte omleggingen til et såkalt innsatsforsvar – er den svake reaksjonsevnen. Alle vet i dag at styrker som trenger en responstid på mange dager, kanskje flere uker, er nesten helt irrelevante. Og alle som har gjort studier av tilstanden i dagens norske forsvar har pekt på at varslingstiden kommer til å være minimal, og at evnen til å reagere raskt vil være helt avgjørende. Oberstløytnant Dahl peker også på denne merkverdigheten: «Det vi veksler inn er en avdeling som er klar til innsats i det samme øyeblikket alarmen går. Det vi får ut er en bataljon som krever mobilisering og dyrekjøpt tid».

Hvorfor det som hittil har vært regnet som et svært verdifullt element i brigademiksen, nå skal skrotes, er vanskelig å forstå. Den mest nærliggende forklaringen er at det sannsynligvis handler om penger. Penger som Forsvaret trenger, men som regjeringen ikke er villig til å bruke på Forsvaret. Mysteriet som da åpenbarer seg er hvordan regjeringen kan legitimere prioriteringer som sidestiller borgernes og nasjonens sikkerhet med bevilgninger til alle andre gode formål, i en tid med store internasjonale endringer og en høyst uforutsigbar fremtid.

Regjeringen gjentar og gjentar at de satser tungt på Forsvaret. Det er riktig når det gjelder Luftforsvaret, som nå får de nye kampflyene; en ny, kraftfull kapasitet som vil løfte den samlede, norske forsvarsevnen. Sjøforsvaret skal få nye ubåter og våre maritime overvåkningsfly skal skiftes ut med nye, P8 Poseidon. Hæren ser imidlertid ut til å bli den store taperen. Her skal det riktignok komme nytt artilleri og annet påkrevd materiell. Men støvler på bakken har visst blitt ganske avlegs. Nå skal også de aller raskeste støvlene parkeres innerst i boden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!