Og der den lille mann og kvinne kan få nei til å sette opp en carport, veranda eller å forandre vinduer, får de store utbyggerne ja til å utnytte tomta maksimalt, både i bredden og høyden.

_ Det er tre ting som gjelder: beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet! De sier så, eiendomsmeglerne i NRK-programmet “Solgt”.  Beliggenheten til et salgsobjekt betyr alt - for verdien. Nå er såkalt “eplehage-utbygging” i ferd med å forringe verdien av temmelig mange bolighus i Tromsø, spesielt på Tromsøya. Dette har ført til store nabokonflikter flere steder, det vil si, det er som regel ikke konflikter mellom naboene, men mellom profesjonelle utbyggere og de som blir uheldige naboer til nyoppsatte, kubistiske tusenhjem. For utbyggerne skal jo som regel slett ikke flytte inn der selv, de skal bare tjene penger på virksomheten, og da må kvadratmeterne utnyttes maksimalt.  

I Tromsø later det til å være fritt fram for tomteutnyttelse. Ettersom det er sparsomt med planer og reguleringer, popper det opp med firkantede kuber overalt. Der hvor det før sto en villa med skråtak, kommer kubistene med sine komplekser med plass til like mange mennesker som det bor i gata fra før av. For vi bor i en by, og da må vi finne oss i fortetting, blir vi fortalt. Dette har vært de herskende tanker, etter at det forrige politiske regimet gjorde Tromsø til såkalt “ja-kommune”.

Alle mennesker må bo. Men det gjør faktisk  ingen ting om de trives også. Byutvikling handler om mye mer enn hvordan man skal få stappet flest mulig mennesker sammen på minst mulig areal. Byutvikling dreier seg også om forvaltning av verdier, for oss som bor her nå, og for kommende generasjoner. Da må det mer styring til enn det vi ser i Tromsø nå.

Nestlederen i byutviklingskomitéen, Pål Julius Skogholt (SV) er klar på at kommunen trenger helhetlige planer for byutvikling. At han har rett, trenger man ikke gå langt her i byen for å få bekreftet. Som Skogholt sier det til Nordlys: _  Når man bygger et litt høyt hus midt inne i et etablert boligstrøk, skjer det en overføring av verdier. Verdier som sol, utsikt og dermed også boligverdi, overføres fra de som allerede bor der, til de som flytter inn.

Sollys har også en spesiell verdi for oss mennesker.  Vi har såpass bra med plass her i landet, at vi bør ha råd til å unne alle litt sol. Men det fins leiligheter i denne byen der sola bare ses tre, fire måneder i året, ettersom hele fasaden vender mot nord. Og det finnes boliger som er så innebygd at sollyset kun åpenbarer seg i de to, tre månedene den står øverst på himmelen. Hvordan kunne slike prosjekter bli godkjent?

  I “ja-kommunen”, med sine voksesmerter, har det gått over stokk og stein. Tilfeldighetene rår. Forutsigbarheten for de som har etablert seg i et område, er borte. Og der den lille mann og kvinne kan få nei til å sette opp en carport, veranda eller å forandre vinduer, får de store utbyggerne ja til å utnytte tomta maksimalt, både i bredden og høyden.  

Nå jobber kommunen med et planverk, men ting tar tid. Imens øker støynivået i mange nabolag. Den lille Hagaveien er allerede arena for fire konfliktprosjekter.

Protestene fra naboene handler om størrelse, men også om estetikk. For arkitekturen, eller mangelen på sådan, er et kapittel for seg. Det er “kubistisk stil” over hele linja. Alt ser mer eller mindre likt ut, det er kuber med flate tak, malt i grått, brunt eller hvitt. Uansett plassering. At dette blir fremmedelementer i mange nabolag, sier seg selv.

Tromsø bør også verne sine” plysjbyer” og andre særpregede nabolag. Bygninger trenger ikke være oppført i det nittende århundre for å være viktige for miljøet og interessante for kommende generasjoner. Det handler om byens historie og identitet. Det går godt an å forene dette med å dekke behovet for nye boliger. Det skal bare litt mere kontroll til.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har aldri gått av veien for å gjøre det som er nødvendig og riktig i hans egen bok.

0
49

Jeg har jobbet med markedsføring i bedriftsmarkedet i over 30 år. Ser jeg tilbake, har det vært en voldsom utvikling. Folk har alltid handlet med folk, det skal vi også fortsette å gjøre. En ting som er endret derimot, er måten kremmere kan påvirke kundene.  

0
2