Det føles direkte sårende at bygningen eller båten som mine forfedre eller formødre har vært med på å bygge, ikke er viktige nok til å få en særskilt fredning, mens bygget eller båten som står ved siden skal fredes fordi den representerer en annen etnisitet. Foto: Pål Eriksen, Norske Kveners Forbund

Nei til særskilt vern av kvenske kulturminner

Flertallets synspunkt innebærer at kvenske kulturminner føles som ikke så viktige - og akkurat det kjennes som et gufs fra en forgangen tid.

Så har da politikerne sagt sitt: Flertallet i Stortingets familie- og kulturkomite, dvs representantene for Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sagt ja til at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner i kulturminneloven settes til 1917, men kvenske kulturminner fortsatt skal ha 1537 som fredningsgrense. Dette til tross for at komiteen selv sier at ”i store deler av det nordlige Norge hvor kvenene har bosatt seg, har kvenene og samene eksistert side ved side, og i mange tilfeller er deres historie sammenvevet”.

Flertallet begrunner sitt forslag med samenes status som urfolk. Men når kulturminneloven definerer hvorfor noen kulturminner er så viktige, at de må fredes, så er det kulturminnets egenart og variasjon som er utgangspunktet. Etnisitet er ikke et kriterium for freding, det er kulturminnet som sådan som gjelder.

Derfor føles det direkte sårende at for eksempel den bygningen eller den båten som mine forfedre eller formødre har vært med på å bygge, ikke er viktige nok til å få en særskilt fredning, mens bygget eller båten som står ved siden, skal fredes fordi den representerer en annen etnisitet.

Sametinget har skjønt det, et enstemmig Sameting har gått inn for at samiske og kvenske kulturminner skal sidestilles i kulturminneloven. Sametinget begrunner det med at samiske og kvenske kulturminner er svært sammenvevd gjennom lang tids sameksistens, og i mange situasjoner vanskelig å skille fra hverandre – ”det er derfor viktig at disse har likeverdig vern, for å hindre at viktige kulturminner går tapt”, sier Sametinget.

Rett skal være rett: et mindretall i komiteen, SV`s representant har foreslått at man skal be regjeringen komme tilbake med forslag til endring i kulturminneloven slik at det automatiske fredningsvern også skal gjelde kvenske kulturminner.

Flertallets synspunkt innebærer at kvenske kulturminner føles som ikke så viktige - og akkurat det kjennes som et gufs fra en forgangen tid.

  • Trygg Jakola er medlem av kultur- og kulturminnekomiteen i Norske Kveners Forbund – Ruija Kveeniliitto

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse