Slik vi ser det, er det først og fremst et spørsmål samfunnssikkerhet. I en slik kontekst, blir tunell det rene galematias.

Vi som bor på Kvaløya, har lenge sett behov for en ny forbindelse over til Tromsøya. Slik vi ser det, er det først og fremst et spørsmål samfunnssikkerhet. I en slik kontekst, blir tunell det rene galematias.

Sekundene teller

Brannvesenet i Tromsø beregner kjøretid på rundt 1 km/min under utrykning her i Tromsø. I tillegg kommer det å ta imot alarmen, våkne opp når alarmen går, få på seg klærne og komme seg i bilene.  På Storelva står trehusene tett i tett, det blåser frisk og tørt gjennom Oladalen og vinterstid er vannet i brannkummene godt frosset ned. Fra en hendelse oppstår til brannvesenet er på plass og har fått ut en slange, kan det fint ta 20 minutter i dag. Da har mange branner i trebebyggelse fått godt tak, og eventuelt innestengte personer har liten sjanse.

En ekstra forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya vil både kutte utrykningstiden, og sikre forbindelse til øya hvis den ene brua skulle være midlertidig ubrukelig. Med ny bru mellom Selnes og Giæverbukta forkortes kjøretiden med minst 3 minutter fra Storelva til Giæverbukta. Statens Vegvesen legger imidlertid inn ny infrastruktur i selve Giæverbukta, og ny tunell fra Breivika til Giæverbukta (ny tverrforbindelse) i sitt anbefalte forslag. Da snakker vi om en vesentlig forbedring av kjøremønsteret fra østsiden av Tromsøya og over til vestsiden av øya og videre over til Kvaløya. Det vil få store konsekvenser når sekundene teller, om det nå er behov for brannvesen, politi eller ambulanse.

Til sammenligning vil byrådets anbefaling, tunell fra Håkøya over til Holt, forlenge reisetiden over til Storelva fra Giæverbukta med ca 6 minutter (hvis dagens bru ved et uhell skulle være stengt). Denne tunelløsningen løser ikke dagens problemer i Giæverbukta, og befolkningen får ikke ny tunell mellom Giæverbukta og Brevika. I tillegg blir den kanskje dobbelt så dyr som ny bru.

Ingenting brenner så godt som trailer i tunell

Tunellbranner er dessverre blitt ganske vanlig i Norge. Undersjøiske tuneller er spesielt utsatt. Bare tilfeldigheter har gjort at større katastrofer er unngått. Etter en slik hendelse er gjerne tunellene stengt i månedsvis. Alle som bor på fastlandssiden her i Tromsø vet hvor langvarig og irriterende vedlikehold og utbedring av tuneller kan være.  Undersjøiske tuneller er dyre, ofte stengt, og representerer betydelig fare ved ulykke eller brann i tunellen. Kort sagt bør tunell ikke bygges hvis en bru kan gjøre samme nytten.  

Alle argumenter knuser det undersjøiske tunellalternativet

Bru fra Selnes til Giæverbukta er det klart billigste alternativet (1,4 mrd mot 2,2 mrd for tunell via Håkøya). Med bru fra Selnes vil fremkommeligheten for kollektivtrafikken bedres, både til Kvaløya, men også i aksene til og fra Giæverbukta og Brevika. Kanskje kan ny bru sågar bygges med kollektivfelt? En bru vil være også være godt brukbar for gående og syklende, mens en tunell ikke vil være det. Ny bru fra Selnes vil pga sin lengde være mindre bratt enn eksisterende bru, noe som både gjør den mer tilgjengelig for gående/syklende, og også mindre trafikkfarlig. Dette har betydnig for folkehelsen og for Tromsø som friluftskommune.  Tverrforbindelsen lagt i tunell vil bedre støy og miljøpåvirkningen til tusenvis av mennesker som bor og ferdes rundt tverrforbindelsen i dag. En tunell over til Breivika vil også bedre fremkommeligheten for tungtransporten vinterstid, noe de fleste nok vil sette pris på.

Gulroten

Vi bør forvente at dette bruprosjektet inntas i Nasjonal transportplan, og at prosjekt vil motta tilleggsbevilgninger fra Statens bymiljøavtaler, der man i perioden frem til 2023 har avsatt 16,9 mrd kr til støtte av prosjekter i storbyene våre. Dette skal bidra til Regjeringens mål om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Bare våre egne kommune- og fylkespolitkere kan bli enige om et fornuftig prosjekt – støtter altså trolig staten opp på både den ene og andre måten.

Vi foreslår dessuten at kommunen snarest igangsetter et prosjekt for å få etablert en automatisk toveis bomstasjon i området rett før dagens Sandnessundbru over til Kvaløya, på Trømsøyasiden. Den vil enkelt registrere alle bilpasseringer mellom Tromsøya og Kvaløya. Faktura kan f.eks sendes automatisk ut til registrert bileier hver andre måned, noe som gir minimale driftsutgifter men desto mer velvilje hos bevilgende myndighet. Pengene går rett inn til å delfinansiere ny bru. Med fastpris på 5 kr per passering for alle, drar man med dagens trafikkbilde (ca 16 000 passeringer per dag) inn rundt 29 mill kr per år. Setter man en forhåndsbestemt makstid på 10 års innkreving fra i dag, så gir det i alle fall rundt 300 mill kr i bidrag fra oss som vil profitere mest på å få en ny bru, noe som både er rett og rimelig.

Kvaløya trenger snarlig en ny forbindelse over til Tromsøya. Dette er først og fremst et spørsmål om brannberedskap og helse/sikkerhet. Ny bru vil også ha store positive miljøeffekter, den vil styrke kollektivnettet, bedre fremkommeligheten til dem som skal til eller fra Kvaløya, og vil med en tilrettelagt gang- og sykkelveg gjøre det enklere for oss på Kvaløya å bruke kroppen for å kommer oss over til arbeid eller skole på Tromsøya. Bru mellom Giæverbukta og Selnes er det klart beste alternativet ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, og blir en naturlig enhet med Vegvesenets forslag til ny trafikkmaskin i Giæverbukta og tunell fra Giæverbukta over til Brevika. Samlet sett vil dette ha transport- og miljøfordeler for de fleste som bor i Tromsø. Statens Vegvesen har vært tydelig i sin anbefaling av bruløsningen mellom Selnes og Giæverbukta, og vi har tillit til deres vurderinger. Det bør også byrådet ha.

Nei til tunell mellom Kvaløya og Tromsøya – ja til en ekstra bru!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

0
114

Åge Thorsen retter i et innlegg i Nordlys en rekke spørsmål ved ønsket om å starte et masterprogram i luftfartsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet.

2
22