Kommentarer om kropp og utseende og seksualiserte kommentarer rammer kanskje kvinner særlig hardt.

Sosiale medier er en stor talerstol som nesten hvem som helst kan klatre opp på! Men er det forskjellige regler for kvinner og menn i sosiale medier?

Sosiale medier kan være et demokratisk redskap der nye stemmer kan gjøre seg bemerket, sette dagsorden og fremme sine synspunkter. Å delta i offentligheten utenfor sosiale media er en mulighet for de få. Fritt Ords monitorprosjekt om ytringsfrihet viser at mindre enn åtte prosent av befolkningen ytrer seg i TV og radio. Ikke mer enn en femtedel av oss skriver kronikker og debattinnlegg i aviser.

Derimot sier over halvparten av befolkningen at de ytrer seg i sosiale media og omtrent en fjerdedel skriver i kommentarfeltene i nettaviser. I boken «Liker – Liker ikke» viser Bernard Enjolras og medforfattere (2013) at menn er overrepresentert i politisk- og samfunnsdebatt på alle andre digitale plattformer enn Facebook. Der er kvinner mest aktive. Generelt er det ikke store forskjeller mellom kvinner og menn eller mellom minoriteter og majoriteter i hvem som ytrer seg.

Hvis dette er hovedbildet, har da kjønnsperspektiver noe å bidra med?

I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen 8.mars, arrangerer studentene ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging og Kvinnforsk, senter for kvinne- og kjønnsforskning på UIT, et åpent frokostseminar fredag 6.mars. Der spør vi om netthets kan være et likestillingsproblem. Det gjør vi fordi debatten er interessant, og fordi det kanskje ikke er opplagt hva et kjønnsperspektiv kan bidra med i debatten?

Debatter og dokumentarer om nett-troll og netthets gir et inntrykk av at kvinner er mer utsatt for dette enn menn. Den siste store norske undersøkelsen om netthets viser at blant de som ytrer seg i offentligheten opplever om lag en tredjedel å få ubehagelige kommentarer. Halvparten sa at de ikke hadde opplevd det, mens cirka 15 prosent ikke ville svare. Flere menn (33 prosent) enn kvinner (29 prosent) har fått ubehagelige kommentarer. Personer med ikke-vestlig bakgrunn opplevde slike kommentarer i litt mindre grad (28 prosent) enn de med vestlig bakgrunn (31 prosent).  Hvis det ikke er forskjeller mellom menn og kvinner, etnisk norske og folk med innvandrer bakgrunn, spiller kjønn og nasjonalitet da noen rolle?

Vi mener kjønnsperspektivet har noe for seg i de fleste sammenhenger. Det er derimot et åpent spørsmål hva det betyr at den som kommuniserer i offentligheten er kvinne eller mann, etnisk minoritet eller majoritet.

I en masteroppgave fremhever Hedda F. Espeli hvordan digitale medier har vært viktige for 10 kvinner hun har intervjuet, kvinner som har utviklet egne stemmer i offentligheten. Den digitale kanalen har fungert demokratiserende. De kan være med å bøte på mangelen på kvinner i aviser, radio og TV.

Vi kan også spørre om kvinner som uttaler seg i offentligheten møtes på andre måter enn menn? Forstås det de sier ut fra hvilket kjønn den som ytrer seg og den som hører det har? Mye tyder på det – alle tolker og oppfatter ytringer basert på situasjonen de fremsettes i. Vi vet også at kvinner kan få andre typer reaksjoner på sine innlegg. Fritt Ords monitor, ved Elisabeth Staksrud og medforfattere (2014), antyder at kvinner får flere kommentarer rettet mot kropp og utseende. Det skjer i enda større grad for minoritetskvinner. Menn får derimot flere og de mest alvorlige truslene. Dette er altså knyttet til kjønn. Da blir spørsmålet hvordan dette oppleves og hvilke konsekvenser de kjønnede reaksjonene får.

Kommentarer om kropp og utseende og seksualiserte kommentarer rammer kanskje kvinner særlig hardt. Espeli finner at mens noen ikke svarer på nedlatende kommentarer og avviser dem som usaklige, velger andre å se bort fra det seksualiserte og svare strengt logisk og rasjonelt på argumentene. Sidsel Wold har konfrontert en del av de som har ytret seg nedlatende – dermed har hun brakt dette fram i lyset og skapt en ny debatt: Er en kvinne som kommuniserer i offentligheten annerledes enn kvinne som kommuniserer tilbake? Hva skjer med netthets hvis den konfronteres?

Det viktige demokratiske spørsmålet er om nedlatende kommentarer eller hatytringer fører til selvpålagt sensur eller en «stillhetsspiral». Blir deltakere i offentligheten tvunget til stillhet? Kvinner sier faktisk oftere enn menn at slike kommentarer får dem til å være mer forsiktig med hvordan de ytrer seg senere, og dette er særlig tydelig for minoritetskvinner. Mens 16 prosent av vestlige menn vil være mer forsiktig, gjelder det hele 38 prosent av ikke-vestlige kvinner!

I et kjønns- og likestillingsperspektiv er vi interessert i hvorfor dette skjer. Den svenske  kjønnsforskeren Ulf Mellström sier i et intervju om forskningsformidling at han ikke oppfatter hatytringer som et angrep på seg som person og forsker – han knytter det til forskningsfeltet. Det skjer selv om han blir personlig angrepet og faktisk fysisk truet. Kjønnsforskning er for mange kontroversielt, og kan sette sinnene i kok.  Ikke alle kan distansere seg på samme måte. Heller ikke alle kan ta kostnadene som følger med. Noen blir beskyldt for å være hårsåre fordi de ikke aksepterer at den ene parten i diskusjonen skal bestemme rammene for og tonen i diskusjonen. Men, hvis det er slik at kvinner – og menn som ytrer seg i offentligheten skal la sine reaksjoner defineres av andre – har vi et demokratiproblem og en likestillingsutfordring som blant annet handler om kjønn. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Den norske - og særlig den nordnorske - debatten rundt samiske spørsmål har en tendens til å bevege seg langs fastlåste og beklagelig forutsigbare linjer.

5
567

Nord-Norge har hatt høyeste prioritet hos våre ulike regjeringer siden 2005. Men hvorfor griper ikke landsdelen sjøl sin historiske sjanse, spør John Arne Markussen.

4
268