Toppledelsen og hovedstyret i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er torsdag og fredag samlet i Tromsø. Her skal NHO-toppene blant annet på bedriftsbesøk til flere viktige og tradisjonrike tromsøbedrifter som har suksess, for eksempel JM Hansen, Maritim Sveiseservice og Peab Bjørn Bygg.

I tillegg skal flere aktører gi NHO-toppene en innføring i det nye arktiske reiselivet og fremtidens turister, der Tromsø i løpet av få år har blitt en internasjonal hub.

Denne uken ble det kjent at SAS oppretter nye direkteruter fra Stockholm og København til Tromsø, som SAS knytter direkte til den internasjonale interessen for naturopplevelser i nord, inkludert nordlyset. Det føyer seg inn i rekken av flere andre direkteruter fra europeiske byer, og vi håper NHOs ledelse merker seg behovet for både opprustning av selve lufthavnen og forlengelse av rullebanen i Tromsø.

NHO-styret får også orienteringer om hvorfor Tromsø nå styrker sin posisjon som den arktiske hovedstaden. Byen holder fast på sin rolle som hele Norges arktiske spydspiss innen forskning, næring og politikk.

Det er derfor prisverdig at Kristin Skogen Lund og NHOs ledelse retter blikket nordover. Politisk ser vi også hvordan den arktiske dimensjonen nå vektlegges stadig tyngre.

I et større intervju med Nordlys understreker høyre-statsråd Frank Bakke Jensen at Regjeringen vil legge til rette for at den nye arktiske regionen Finnmark med innbyggerne fra Finnmark, Troms og Svalbard vil spille en nasjonal  nøkkelrolle i fremtiden.  

Nasjonalt har NHO vært en pådriver både for større kommuner og regioner. Men i Nord-Norge har det dessverre kommet uklare signaler, og NHO i landsdelen har ikke maktet å fremstå som samlet i spørsmålet om en nordnorsk region. Det har åpenbart bidratt til å svekke mulighetene for det som i sum kunne blitt en større nordnorsk slagkraft.

Stortingsflertallet har nå besluttet at Troms og Finnmark skal slås sammen.  Vi håper derfor at NHO blir en pådriver for å styrke de to sammenslåtte fylkene som hele Norges nye arktiske landsdel. Til tross for et relativt beskjedent folketall på 240.000 innbyggere, blir dette i et fremstidsperspektiv den mest ressursrike og dermed også viktigste delen av Norge.

Det skyldes ikke minst at Norge står overfor et helt nytt arbeidsliv, men store teknologiske omstillinger. Statens pengebruk kommer til å bli mindre, noe offentlig sektor vil merke.

Den arktiske landsdelen er godt rustet til møte disse utfordringene, av to grunner. Det ene er at UiT Norges Arktiske universitet i løpet av få år har blitt landets tredje største kunnskapsinstitusjon. Det er en god grunnmur, fordi så mye av utviklingen i nord vil være avhengig av evnen til å utvikle ny kunnskap, kompetanse  og innovasjon. Her må UiT ha en sterkere dialog med næringslivet enn tilfellet er i dag.

Den andre bærebjelken er selvsagt naturressursene i nord. For å finansiere velferdsstaten er det avgjørende at de store og tilgjengelige ressursene i nord tas i bruk, på en bærekraftig måte. Her har vi en rekke fortrinn gjennom bioøkonomi, hav, olje og gass, mineraler og energi.

Kombinert med fallende statsinntekter, vil det arktiske Norges nasjonale betydning selvsagt komme til å øke. En sterk norsk, arktisk landsdel som lykkes med sitt nasjonale oppdrag er viktig for Norge, og ikke minst for norsk næringsliv.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

SV har foreslått at Stortinget skal nedsette en granskingskommisjon som skal være en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk. Etter at forslaget ble lansert har vi fått mye støtte, men også mange spørsmål.

0
12

EØS-avtalen tilrettelegg no for privatisering av offentlege tenester og kortsiktig vinning. Fellesskapet vert skadelidande.

0
149