NHOs kommune-NM framstår som et kaotisk og usportslig mesterskap. Reglene er innfløkte, og deltakerne vet ikke en gang at de er med i konkurransen.

Hver sommer på denne tiden, i det mygga er i ferd med å forsvinne, presenterer NHO sitt kommune-NM. Og hver sommer, mens ferieslappe ordførere i landsdelens småkommuner bruker siste friuke på bærbøtte og hyttevegg, får de beskjed om at de har tapt. Og hver sommer, mens vi journalister knasker agurker og synes livet er uutholdelig herlig, får NHO fri tilgang på mikrofoner, nettsider og spalteplass.

Selve kommune-NM framstår som et kaotisk og usportslig mesterskap. Reglene er innfløkte – og deltakerne, kommunene, vet ikke en gang at de er med i konkurransen, langt mindre hvilke øvelser de konkurrerer i og i alle fall ikke hvilke regler som gjelder i de ulike grenene. Arrangøren NHO er både arrangør, kommentator og dommer – og tilskuerne er på ferie.

Likevel kåres det vinnere – og tapere. Det hylles og kritiseres.

De fleste av de nordnorske kommunene har fått pekefingeren opp i ansiktet og beskjed om at de er blant siste halvdelen av landets 428 kommuner. Ingen opplyser om at det vil være direkte internasjonalt oppsiktsvekkende om noen av landsdelens småkommuner skulle kunne hevde seg i dette mesterskapet – all den tid kriteriene i konkurransen er laget slik at de skal tape.

For om kommunen er aldri så flink til det de holder på med. Om kulturlivet jubler, ungdommen blomstrer, barna fryder seg og de eldre smiler. Det nytter ikke.
Om alle i kommunen har tilbud om hus og hjem. Om alle har barnehageplass og nybrøytede veier. Om innbyggerne mener de lever herrens glade dager. Det nytter ikke.
Om kommunen hvert år skaffer landet milliarder i eksportinntekter. Om de har jobb til alle. Om de huser en nasjonal spydspiss innen sin bransje. Om de produseres varer verden skriker etter. Det nytter ikke.

I NHO sitt kommune-NM vil de uansett havne på siste halvdel av resultatlisten. Så lenge innbyggertallet i kommunen er lavt, vil mangfoldet være magert - og NHO har utformet kriteriene slik at de små må havne nederst, uansett hvilken suksess de ellers måtte være.

La oss som eksempel se på Båtsfjord i Finnmark. Der er det ifølge NHO skikkelig ille. Kommunen er på plass nummer 383 av 428. Altså blant de aller dårligste i landet rangert etter samlede parameter, oppgitt av NHO til å være næringsliv, arbeidsliv, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi.

Så selv om Båtsfjord faktisk er blant landets beste på privat sysselsetting i befolkningen på 2200 innbyggere – så er kommunen innenfor arbeidsliv rangert som tredje dårligst i hele landet. Til tross for at innbyggerne eksporterer fisk for en milliard kroner i året gjennom privateide selskaper til markeder over hele verden – så er de av NHO i Norge likevel rangert blant landets dårligste på næringsliv. Kompetanse, det har de i alle fall ikke i landets aller største fiskevær.

Der havnet de på plass nummer 413. Ikke fordi de ikke kan det de holder på med, men fordi innbyggerne ikke har fire år teknisk naturvitenskaplig høyskole. At kommuneøkonomien er relativt god – og de demografiske trekkene er over middels, hjelper ikke. Båtsfjord er det ikke liv laga for. I følge NHO.

Om Båtsfjord slo seg sammen med nabokommunen Berlevåg, da? Vil det bedre den større kommunens plassering i dette merkelige NM’et? Hvordan det? For i Berlevåg er jo alt om mulig verre. I følge NHO

Så mens vi slår den siste kleggen for i sommer, la oss også vifte vekk denne svimete blindingen. Arrangøren av kommune-NM var dopet da de laget kriteriene. NHO er bare ikke ærlige nok til å kalle spaden for et redskap de bruker for å underbygge sitt mål om kommunesammenslåinger. Det kan meget godt hende noen kommuner vil tjene på å finne hverandre – men det må det være opp til innbyggerne i kommunene selv å bestemme. På samme måte som at næringslivet selv finner fram til alliansepartnere de vil vokse med. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Utviklingen av Tromsø er inne i en skjebnetid. Det krever en debatt som handler om mer enn hvor mange bompengestasjoner vi skal ha – eller hvor høy drivstoffavgiften bør være.

7
122

Skytebanesaken: Tromsø kommunen har brukt over 7 millioner på utredninger og utbetalinger de siste fem årene, skriver dokumentarist Hanne Johnsen.

4
31