Tromsø IL er en fotballklubb i dyp krise. Resultatene er dårlige, og publikum vender ryggen til laget.

De siste dagene har jeg forsøkt å kjenne etter hva som er igjen av klubben jeg forelsket meg i under en radiooverført kamp fra Melløs stadion i Moss, høsten 1985, akkompagnert av NRK-legenden Bjørge Lillelien.

Det fandenivoldske, den nordnorske viljen, Tromsø som en by der fotball-gleden boblet, trua på at vi kunne slå alt og alle, jevnbyrdigheten med de i sør. Gradvis er det slipt ned av unnskyldninger og en historiefortelling som handler om at vi skal være fornøyd med tingenes tilstand. Vi er tross alt små i nord, og vi har så lite penger å rutte med.

TIL har dessverre gått fra å være en inspirerende nordnorsk kraft, til å miste ganske mye av sin samfunnsrolle og posisjon både i Tromsø og landsdelen. Hvis det oser noe av TIL nå, er det ikke vinnerkultur og entusiasme, men sliten middelmådighet.

Nøkkelordet er mangel på identitet. Gradvis har TIL svekket sin egen posisjon som nordnorsk kulturbærer. Ja, det er naturligvis bra å utvikle egne spillere. Men krydder utenfra har jo alltid vært en del av TIL-kulturen, i motsetning til måltidene vi får servert på Alfheim i dag. Det er ikke mulig å få øye på noen klar retning, profil eller identitet – verken på eller utenfor banen.

Spørsmålet er hvor lenge TILs eiere skal la dette triste forfallet fortsette. Da tenker jeg på hovedeierne Sparebanken Nord-Norge (26 prosent av aksjene) og Troms Kraft (27 prosent). At bankdirektør Petter Høiseth erklærer at «vi kommer ikke til å gjøre noe som helst», er ikke noe betryggende budskap akkurat nå.

Dersom ikke banken har større ambisjoner med sitt eierskap i TIL, må de selge seg ut så raskt som mulig, og overlate aksjene til noen som ønsker å utvikle klubben i en annen retning og gjenopprette stolthet og vinnerkultur.

Det er selvfølgelig altfor enkelt å peke på Bård Flovik alene som årsaken til alle problemene. Å bytte ham ut kan gi kortsiktig gevinst, men ikke mer. Det kan godt hende at Flovik hadde lyktes, med andre rammevilkår.

Å sparke Flovik i panikk, løser ikke de grunnleggende utfordringene. Skal TIL først bytte ut Flovik, må klubben i allefall se etter en som får forme klubben fra topp til tå, sammen med et styre og en administrasjon som leverer etter de samme verdiene og visjonene.

Dagens styre, med Per Aronsen, har gjort en imponerende snuoperasjon. De har fått økonomien på rett kjøl. Men nå er det på tide med en større visjon som kan bygge nordnorsk stolthet.

Da må TIL fremfor alt huske hva de er: Et underholdningsprodukt - med spillere som vil blø for klubben. Det er det som skjer ute på banen, og bare det, som bygger relasjoner mellom oss som supportere og klubben.

For øyeblikket er det noe som er helt galt med TIL, både som folkeprodukt og fotballprodukt.

Det vil være galt av meg å peke på konkrete navn som kan gå inn og ta ansvar for å endre dette. Noen kan raskt føle seg glemt. Og en rapportør ønsker ikke å bli anklaget for å gå noens ærend i en maktkamp. 

Når jeg slår full alarm er det som supporter, av dyp kjærlighet til TIL. Og de fleste vet uansett at det finnes nok av folk – med sterk tilhørighet til klubben - som kan bidra i ulike roller i styret og/eller administrasjon og/eller det sportslige apparatet.

TIL har et kompetanseproblem, Og et kulturproblem. Begge deler er nøyaktig like alvorlig. Det må løses, raskt. Da kan ikke klubbens eiere toe sine hender på vei ned til Obos-ligaen og fotballens bakgård. Der blir TIL lenge, dersom det ikke tas grep nå.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96