Vi ville aldri vurdert noe lignende da USA invaderte Irak utenom FN eller NATO, uansett norsk regjering.

Politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Bård Thorheim, svarer på vårt innlegg i Nordlys om regjeringens russlandpolitikk i Nordlys på onsdag. Der kommer det fram at vi ikke er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Akkurat dét er ikke noe nytt, men det er et par utspill fra Thorsheims side som fortjener svar.

«Det finnes for det første ingen «rullerende base» av amerikanske styrker i Trøndelag, slik Langemyr hevder. De om lag 300 soldatene fra US Marines er her på rotasjonsbasis for å øve og trene, slik tusenvis av allierte soldater fra ulike land gjør hvert år.»

Her er vi uenige, vi mener at forskjellen på «rotasjonsbasis» og «rullerende base» er bortimot ikke-eksisterende - og vi registrerer at det er en oppfatning som andre også har. Utplasseringen representerer en opptrapping som kan tolkes som et brudd med tidligere norsk basepolitikk.

«NATOs missilforsvar er et defensivt system, og det er ikke rettet mot Russland.»

Det er egentlig irrelevant hvem missilforsvaret er rettet mot. Det relevante for oss er hvordan det blir oppfattet av andre, i kraft av sine kapasiteter. Intensjon og persepsjon er to vidt forskjellige ting i forholdet mellom stater. Kapabilitet er viktigere. Hvis det er slik at rakettskjoldet virker rustningsdrivende og bidrar til økt våpenkappløp mellom stormaktene bør Norge som småstat mellom USA og Russland tenke grundig gjennom om dette er noe vi ser oss tjent med.

«Jeg reagerer når Langemyr gjengir påstander om at folket blir ført bak lyset av et russofobisk pressekorps, uten på noen måte å problematisere.»

Det er sant at vi ikke vier stor plass til halv- og usannhetene den russiske ambassaden kommer med i originalinnlegget. Men vi mener ikke å gi dem rett, poenget var å peke på det bekymringsfulle i at ambassaden, med all sannsynlighet, snakker til et voksende publikum - og helt spesifikt at det er et gap mellom regjeringens retorikk og oppfatningen på bakkenivå i Nord-Norge. Dét vier Thorheim igjen ganske liten plass i sitt svarinnlegg - men om vi legger godvilja til (og det bør man saktens) betyr ikke det at Thorheim og Regjeringen ikke har fått med seg at det gapet eksisterer. De snakker bare ikke så høyt om det.

Vi mener at Thorheim underkjenner hvor mye verre forholdet til Russland er blitt de siste årene. Det er på et bunnpunkt, og det preger hele samarbeidet med landet. Regjeringen kan godt hevde at dette er nødvendig og prinsipielt riktig - men å mene, som de i stor grad gjør, at det kan finnes to helt separate forhold til Russland hvor det ene er preget av konstruktivt samarbeid der vi har felles interesser og det andre preges av stadig mer anspent retorikk fra høytstående politikere om Russlands folkerettsbrudd, står ikke til troendes. Det vi først og fremst savner er at Regjeringen faktisk adresserer dette: Noe går tapt her.

Vi mener også at det går an å reagere på folkerettsbrudd på andre måter enn det Norge har gjort. Vi ville aldri vurdert noe lignende da USA invaderte Irak utenom FN eller NATO, uansett norsk regjering. Norge har et spesielt forhold til Russland, og vi burde benytte oss av armslaget det gir for å søke mer konstruktive løsninger enn det som er tilfellet nå. Per i dag har vi gitt opp en selvstendig Russland-politikk, og det er synd, både for Norge og samarbeidspartnerne våre.

«Jeg stusser for øvrig over Langemyrs beskrivelse av Nord-Norge som landsdelen som deler grense og interesser med Russland. Grensen mot Russland i nord er Norges grense. Og de helt reelle felles interessene med Russland i nord er norske interesser.»

Vi er fullstendig klar over at grensen mot Russland i nord er Norges grense. Men beskrivelsen av «Nord-Norge som landsdelen som deler grense og interesser med Russland» er også helt adekvat. Og vi har altså en situasjon hvor 75% av befolkningen der oppe ifølge Klassekampen etterlyser en annen linje enn den Norge fører i dag. Det forholder dagens regjering seg ganske nonchalant til, og det er bekymringsverdig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

1
218

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
2