Medikamenter mot depresjon kan gi gode effekter, men kan også være til mer skade enn nytte. Demente pasienter er under særlig risiko. De vanligste bivirkninger er munntørrhet, problemer med vannlating, blodtrykksfall, svimmelhet og nedsatt kognitiv funksjon. Økt risiko for fall og hoftebrudd er også påvist, skriver overlege Jan Norum. Foto: Colourbox

Nok et år på antidepressiva?

Nesten halvparten av beboere i sykehjem behandles med legemidler mot depresjon.

Sammen kan vi overvåke at de folkevalgte sikrer en verdig eldreomsorg hvor tid og omsorg ikke erstattes av tabletter.

Vet du at halvparten av norske sykehjemspasienter bruker legemidler mot depresjon? Spørsmålet kom fra en kirurg. Jeg fikk hakeslepp og stusset. Var det mulig? Dette var langt fra mitt «verdensbilde».

Et søk på internett og i forskningsdatabaser bekreftet opplysningene. En fersk norsk studie avdekket at 44% av beboere ble behandlet med legemidler mot depresjon. Tallet varierte mellom institusjoner, men var økende. I Europa varierte bruken av psykotrope legemidler (legemidler mot alvorlig psykisk lidelse, depresjon, angst, lavt stemningsleie) fra 42-80%.

Selv om depresjon er vanlig i sykehjem, er det langt flere som blir behandlet for dette. I doktorgradsarbeidet til Kristina Riis Iden (Depresjon i sykehjem – underdiagnostikk og overbehandling) ble det påvist at dobbelt så mange ble behandlet for depresjon som de som hadde lidelsen. Dette er betenkelig.

Årsaker, tegn og konsekvenser

Depresjon er ofte knyttet til alvorlig somatisk sykdom og demens. Årsaker kan være tapsopplevelser (tap av helse, livspartner, familie eller venner). En beboer uttrykte dette med ordene: Å bo her er som å være i krigen. Kameratene stuper rundt meg.

Depresjon kan også skyldes aldersforandringer i hjernen, plagsomme symptomer, ensomhet, bivirkninger av legemidler og dårlig omsorg/pleie. Jeg har selv sett hvordan hjelpeløshet og samboerskap med fremmede (dobbeltrom) raskt kan bryte ned livsgnisten. «Like barn leker best». Dette gjelder også for de gamle.

Symptomene er ofte energiløshet, søvnproblemer og nedsatt matlyst. Med de mange grunner til sorg, er det viktig å skille depresjon fra normal sorgreaksjon. En normal sorgreaksjon kan bedres gjennom mestringsstrategier og nyorientering. Depresjon er alvorligere og kan medføre nedsatt funksjonsevne og livskvalitet samt økt dødelighet.

Hvilke behandlinger kan tilbys

Vi har to hovedgrupper: ikke-medikamentell behandling og bruk av legemidler. Før behandlingsvalg bør samtaler med pårørende, klinisk undersøkelse, legemiddelgjennomgang og ulike tester gjennomføres.

Samtaleterapi, miljøterapi og psykoterapi kan være gode ikke-medikamentelle tiltak. Rekapitulering av gode øyeblikk fra livet kan «tenne livsgnisten» hos pleietrengende eldre. Denne type samtaler kan også gi pårørende en dypere innsikt i livet som er levd. Gamle bilder og album kan være utgangspunkt for reiser tilbake i tid og over store strekninger. Gjennom slike samtaler har jeg «vært med å krysse Alaska, forlist i Nord-Atlanteren, vært i vinterkrigen i Finnland og deltatt i gjenoppbyggingen av Finnmark», Ikke få ganger har denne type «reiser» gitt meg ny innsikt i den pleietrengende sitt liv. Samtidig har den styrket egenverdien til beboeren. Slike samtaler kan også bistå beboeren i å forsone seg med tapsopplevelser.

Miljøtiltak (sosiale aktiviteter, fysisk trening, lysbehandling) kan også ha gode effekter. Svekket syn og dårlig belyste korridorer og rom kan skape dysterhet. Stabile rammer, trygghet, støttende holdning, aktivisering, avspenningsøvelser samt oppbrytning av isolasjon kan være andre gode tiltak. Sansehager kan bidra til trygge rammer. Aktivisering gjennom felles løsning av kryssord, bruk av spørrebok, avislesing, diskusjoner og sang har jeg med glede observert i et sykehjem i Tromsø. Dette krever dog at de ansatte gis tid og ressurser til å yte en slik omsorg.

Musikkterapi har også gevinster. Et nyhetsoppslag viste nylig nytten ved terapeutisk bruk av musikk. I løpet av tre år ble musikksmaken til over hundre sykehjemsbeboere i Oslo kartlagt. Det ble gjort målinger av hvilken helbredende og stimulerende virkning de ulike kategorier musikk hadde på demente og eldre plaget av depresjon og angst.

Medikamenter mot depresjon kan gi gode effekter, men kan også være til mer skade enn nytte. Demente pasienter er under særlig risiko. De vanligste bivirkninger er munntørrhet, problemer med vannlating, blodtrykksfall, svimmelhet og nedsatt kognitiv funksjon. Økt risiko for fall og hoftebrudd er også påvist. Medikamenter bør derfor ikke være det eneste tiltak og effekten må evalueres. Behandling som ikke nytter bør avsluttes. Nytten for pasienten må være hovedmålet og ikke de ansattes bekvemmelighet.

Hva kan vi alle gjøre?

Kirurgen som skapte oppmerksomheten hos meg hadde tydelig et helhetlig pasientperspektiv. Alle har vi medmennesker og familie som må møte en alderdom med utfordringer. En kjær og kjent hand å holde i, noen å «reise sammen med gjennom gamle livshendelser» eller en å diskutere de små dagligdagse trivialiteter med, er nesten alltid velkomment.

Sammen kan vi overvåke at de folkevalgte sikrer en verdig eldreomsorg hvor tid og omsorg ikke erstattes av tabletter. En svak gruppe kan lett bli salderingspost ved trange økonomiske rammer.

Du som leser kan også være en støttespiller i forebygging og behandling av depresjon hos syke eldre. Jeg kan love deg mange spennende «reiser» og mange gøyale opplevelser.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse