Er det nok å stable folk i høyden?

En pris for god arkitektur hjelper lite hvis man ikke har en klar og noenlunde omforent mening om hva man vil med sentrum, og klarer å stå på det i mer enn et par år i slengen.

Aps Ragni Ramberg ønsker nå, ifølge Nordlys, å innføre en kommunal arkitekturpris som kan gi heder og ære til god og funksjonell arkitektur, og få debatten om Tromsø sentrum over i mer positivt spor.

Om det er et svar på Marie Fangels utspill nylig, vites ikke. Fangel forlot sitt politiske eksil for å protestere mot en planlagt ni etasjers bygning i Vestregata. Bygget vil ifølge den tidligere kommunestyrerepresentanten for Venstre, skyggelegge Kongeparken. Hun sier Tromsø ble voldtatt da Sentrum Terrasse ble bygd. Hun mener det planlagte bygget vil bety en ny voldtekt. Hun kan komme til å få det travelt i tida framover, for stadig flere vil bygge høyt.

Og man kan saktens undre seg over hvor denne manien om at vi for all del må bygge høyt i Tromsø sentrum, kommer fra? Er det redselen for at noen skal skjønne at vi egentlig er en bitteliten by i en stor verden. Tromsø har riktignok mange kvaliteter som du også finner i større byer, men tydeligvis ikke viljen til å ta vare på bykjernen, byens særpreg, slik vi ser i mange større byer. Med tanke på hvor hardt det satses på turisme, er det enda merkeligere.

Og kanskje aller viktigst, hvis vi ønsker at flere skal bo i sentrum, har de noen som helst slags krav på kvalitet i form av sol og utsikt og grøntområder? Noen mener nei. Vi hører rett som det er at man må finne seg i litt av hvert når man bor i en by, gjerne av folk som selv ikke har slike problemer.

Et av de mest arrogante utsagnene i så måte sto tidligere byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp) for. Til Nordlys uttalte hun: – Det er kjipt å miste utsikten sin, men de må tenke at de i alle fall har hatt den noen år. Har du hatt sol hele døgnet, og forventer at det skal forbli sånn, må du bare glemme det.

Så er det vel greit da, å stable folk i høyden, og gi blaffen i dem som var dumme nok til ikke å skjønne at den lave husrekka som sto foran dem ville bli revet og erstattet av bygninger 10-15 ganger så høye? Men får vi et godt sentrumsmiljø av det? Er det heller ikke lov i boligprisforkvaklede Tromsø å bli fortvilt når verdien av boligen du har betalt dyrt for, synker?

Ramberg synes debatten er for negativ. Forslaget om en pris er positivt, uten at det betyr at det blir enighet om hva som er fint og bra for byen.  En pris for god arkitektur hjelper lite hvis man ikke har en klar og noenlunde omforent mening om hva man vil med sentrum, og klarer å stå på det i mer enn et par år i slengen. Og regner hun med at de som får en høy vegg foran seg blir mer positiv av den grunn? Og ikke minst, har hun sett bort fra at det til syvende og sist er pengene som taler. De som bygger skal tjene penger, flere krav, dyrere blir det som oftest.

Vi kan gjerne bygge høyt, det kommer an på hvor og hvordan vi gjør det. Jeg synes studentboligene ovenfor Dramsvegen er forbilledlig i så måte. De huser mange og plager ingen. Den videre bygging foran skjer i form av lavere blokker (og det er til folk som skal bo der midlertidig).

Boligblokkene som Kræmer har ført opp, og der man skal utvikle videre, gir uten tvil området et løft. Flere slike muligheter finnes sikkert. Men om noen drømmer om en etterligning av Oslos (omstridte) barcode i Tromsø, bør de flytte blikket ut av sentrum.

Vi har for mange parkeringsplasser i sentrum (les: ubebygde tomter), sies det. Det kan så være, og det er fornuftig å bygge noe, og kanskje bevare noe til grøntområder som kan gi et triveligere sentrum. Men å fylle ethvert hull med mastodonter, uten rom omkring seg, må gjerne være utbyggeres og andre høyhustilhengeres drøm. Det betyr nødvendigvis ikke at det er lurt, selv om det helt sikkert noen steder kan bygges høyere enn vi er vant til, hvis det gjøres nennsomt.

Men etter at hotellet the Edge ble bygget for knappe tre år siden, ser det ut til at pågangen for å bygge veldig høyt har skutt fart. Nå skyter det opp forslag om det ene høybygget etter det andre, til nesegrus beundring fra noen, og fortvilelse for andre. Noen har snakket om høyhusboom.

I Nordlyskvartalet planlegges en stor utbygging. Jeg skjønner at det er frustrerende for utbyggerne å måtte tegne om og om igjen på forslag, slik for eksempel Totalrenovering AS har vært nødt til når det gjelder Nordlyskvartalet, som strekker seg fra Rådhusgata til Bispegata. Men kanskje kunne man ha vært litt mer beskjeden i utgangspunktet. Hvis det da ikke er forhandlingstaktikk? For her skal det utnyttes til siste trevl. Flere etasjer i sørenden enn i dag, og opp til en høyde i nordenden som overstiger høyhusene på toppen av øya.

I et intervju med Nordlys nylig, uttalte Bård Sverdrup i Totalrenovering, som parentes bemerket fortjener ros for å ha tatt vare på mye av den bevaringsverdige bebyggelsen i Tromsø, at Nordlyskvartalet vil gi store endringer til det bedre i sentrum.

– Det er jo ikke så veldig vakkert å se på, sier han om Nordlys- og Sellanrå-bygget, og jeg kan ikke motsi ham på det. Men hva som oppfattes som pent og stygt, endrer seg med tidene. Så vidt jeg husker fikk faktisk arkitekt Harry Gangvik en pris for måten han hadde «brutt opp» Nordlys-bygget, som ble oppført i flere runder.

Men som Sverdrup og jeg ser ut til å være enige om, det hjelper ikke alltid å «bryte opp» en bebyggelse og tro at den skal se flott ut for omgivelsene. Der ni etasjer rager opp, vil den uansett oppleves som en koloss av dem som lever i skyggen av den.

Og ovennevnte bygg er kun et par av en rekke forslag. Ved Stortorget vil Bjarne Mikalsen bygge enda en etasje på bygget, som etter forrige påbygg skyggela torget. Man har ønsket å bygge sju etasjer på Havnebygget, 20 etasjer i Skippergata, Solseilet i nordre del av sentrum, bare for å nevne noen av prosjektene som har vært framme, noen avvist, noen godkjent.

Vi trenger flere boliger, derfor må vi bygge høyere, sier blant andre noen av ungdomspartiene. Ja, vi trenger boliger, men ikke nødvendigvis, og ikke først og fremst i den snevre bykjernen. Og vi trenger at folk trives i byen. Med de prisene som er i sentrum, enten man bygger høyt eller lavt, er det i det hele tatt et spørsmål hvem som har råd til å bo der.

Men først og fremst trenger vi enhetlige planer for sentrum, planer som står seg over mer enn et par år. Jeg misunner ikke dem som har ansvaret for planarbeidet i Tromsø sentrum. De trenger ressurser som gjør dem i stand til å utarbeide planer langt raskere enn det som i dag er tilfellet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse