Hva hjelper det med et Evenes som fremskutt flybase når alt det andre er lagt ned? Hvor skal vi få forsterkninger fra om ikke fra Europa spesielt, og hvordan skal de bringes til nordnorske havner som kan fungere som mottak av støttetropper med tungt utstyr? Noen hundre U.S. Marines med tilhørende utstyr i Trøndelag er ikke akkurat betryggende for Nord-Norge, skriver Einar Sørensen. Bildet er fra Nato-kaia i Sørreisa. Foto: Marte Brohaug, Forsvaret

Nord-Norge en bakgård i Euro-NATO

PESCO  setter også  fingeren på den største svakheten i norske langtidsplan for forsvaret, nemlig logistikk, trening, overvåkning og maritime oppgaver.

Nordlys v/kommentator Oddvar Nygård er blant de sjeldne i norske media som metodisk dekker norsk forsvar med en kritisk innfallsvinkel. Det er helt nødvendig. Men debatten har lett for å bli dominert av detaljer. At en norsk forsvarsminister og fagmilitær ledelse krangler er lite interessant mot dimensjonene i det dramatiske oppgjør med europeerne som massivt nå ikke lenger finner seg i å bli  hetset av en autoritær og upålitelig amerikansk president.

Derfor er det som utenlands-tromsøværing bosatt i et av EUs kjerneland – Frankrike – at man med oppgitthet følger norsk forsvarspolitisk debatt. Kløften mellom president Donald Trumps USA og Euro-NATO øker med alarmerende fart, og en ødeleggende konflikt truer nå NATOs toppmøte i Brussel 10 – 11. juli i år.  Det er NATOs fremtid som er på spill og dermed også hva slags forsvar vi kan regne med  i de mest  kritiske år etter den andre verdenskrig.

Dette kommer til å få dramatiske konsekvenser for også Nord-Norge, fordi Europa konsentrerer seg om et gjensidig forsvar i Østersjøen, de baltiske stater og de tidligere øst-europeiske land med grense mot Russland. Nord-Norge er en bakgård i Euro-NATO og som konsekvens av nedbyggingen av alt av forsvar og baser i landsdelen er vi mer utsatt enn noen gang. Her har Nordlys og Oddvar Nygård helt rett!

Det er kun som en fotnote å registrere at statsminister Erna Solberg under besøk i Paris nå i mars tryglet president Emmanuel Macron om ikke å glemme Norge. Hun reiste hjem til et land som selv har valgt å isolere seg fra europeisk integrasjon – og låst mer og mer fast til  en Donald Trump som en garantist for norsk sikkerhet.

EU planlegger nå med mål et «European Defence Union» innen 2025.  Selvsagt spiller NATO en viktig rolle her. Men siden hele 22 av EUs medlemsland også er medlemmer av et NATO med 29 medlemmer, er det lett å se den sterke europeiske dominans i et NATO som USAs president har erklært sin sterke misnøye med samtidig som han har erklært krig mot europeisk samarbeid i EU, som han helst ser oppløst.

Nå er det en tendens både i USA (og i Norge) til å riste på skuldrene over europeisk tørrprat og at «alt blir som før» samme hva byråkratene i EU måtte si. Denne gang er det ikke slik, og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg må snart tone flagg og ikke spille en håpløs rolle som «nøytral» mellom Trump og Europa.

Dette scenario ble av EU allerede forutsatt tidlig i 2017 i og med etableringen av  PESCO (Permanent Structured Cooperation) med  eget europeisk «sikkerhetsråd» i Brussel. PESCO la i mars frem en omforenet prosjektplan med «hastesaker». Aller øverst står integrert samarbeid mellom statene om hjelp i tilfelle krig eller krise. 

Aller først er militær mobilitet, dvs. rydde av veien særnasjonale regler som kan hindre bruk av egne havner, veier og jernbanesystemer for transport av tungt utstyr og tropper.

Dette er avgjørende for å komme til unnsetning i tilfelle aggresjon og krig. Og topp prioritet er landene rundt Østersjøen, de baltiske stater og Polen ikke minst. For EU-medlemmene Sverige og Finland er dette ikke bare viktig, men noe de har arbeidet for i lang tid.

Her er  Euro-NATOs haste-liste:

  • Europeisk medisinsk krisekommando
  • Sikring av samband og internettet
  • Etablering av logistiske sentra, forhåndslagring
  • Felles europeiske treningssentra
  • Oppgradering av maritim overvåkning og havnebeskyttelse
  • Utvikling av panservogner/armerte kjøretøyer
  • Alle slags maritime systemer for sikring av egne farvann

Arbeidet er allerede startet og er gitt topp prioritet foran alle andre saker.  Det er  rent defensivt og ikke offensivt. Europa ønsker ikke å angripe noen.

Norge må delta i dette. Og vi behøver ikke en gang gå i gang med en ørkesløs debatt om norsk EU-medlemskap. Vi kan gjøre som Storbritannias statsminister Theresa May som har bedt om at UK knyttes til Europa med en egen sikkerhetsavtale selv om Storbritannia trer ut av EU i mars 2019. Med en slik avtale vil Norge plutselig være på linje med våre nordiske naboer og vi kan begynne å tenke på en helt ny måte et regionalt forsvar enn i dag. Det er bare å starte med å plukke ut av listen foran om hvor vi vil delta.

PESCO  setter også  fingeren på den største svakheten i norske langtidsplan for forsvaret, nemlig logistikk, trening, overvåkning og maritime oppgaver. Hva hjelper det med et Evenes som fremskutt flybase når alt det andre er lagt ned? Hvor skal vi få forsterkninger fra om ikke fra Europa spesielt, og hvordan skal de bringes til nordnorske havner som kan fungere som mottak av støttetropper med tungt utstyr? Noen hundre U.S. Marines med tilhørende utstyr i Trøndelag er ikke akkurat betryggende for Nord-Norge.

«Nordlys» v/Odddvar Nygård bør absolutt dekke NATO-møtet i Brussel og med fokus på Nord-Norge. Få andre vil gjøre det slik situasjonen er pr. i dag.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse