Dokumentarfilmen «De arktiske kamelene» er en ren nordnorsk produksjon signert Karl Emil Rikardsen og Knut Skoglund fra Relation04 Media. Filmen har internasjonalt potensial og er en av fire dokumentarer Norsk Filminstitutt satser tungt på under filmfestivalen i Cannes neste uke – i samarbeid med Nordnorsk Filmsenter og Filmfond Nord. Filmen har premiere i 2019. Foto: Relation04 Media

Nord-Norge på rød løper

Filmene «Den 12. mann», «Ishavsblod» og «Sameblod», TV-seriene «Monster», «Eleven» og «Jakten på Nordlyset» samt familiefilmen «Oskars Amerika» er bare noen av de produksjonene som den siste tiden har gjort oss stolte. Det er i tillegg skapt mange gode kortfilmer og dokumentarer. Røde løpere er rullet ut for Nord-Norge og nordnorske filmskapere i inn- og utland.

Gratulerer Nord-Norge. Det svinger i nordnorsk film for tiden! SpareBank 1 Nord-Norge skal ha en betydelig del av æren for at det i Nord-Norge skapes filmer med høy kvalitet og som markerer seg både nasjonalt og internasjonalt.

I 2017 hadde 10 langfilmer og TV-serier fra landsdelen premierer i inn- og utland. Hele fire av dem ble vist på filmfestivalen i Berlin, en av verdens mest prestisjefylte filmfestivaler. Det er en bragd! Når banken inviterer til innspill til hva samfunnsutbyttet bør prioriteres til i fremtiden, er det både tid for å takke – og for å invitere til nye felles filmløft

Høy aktivitet

Det er et momentum i nordnorsk film nå. Det må vi utnytte!

Filmene «Den 12. mann», «Ishavsblod» og «Sameblod», TV-seriene «Monster», «Eleven» og «Jakten på Nordlyset» samt familiefilmen «Oskars Amerika» er bare noen av de produksjonene som den siste tiden har gjort oss stolte. Det er i tillegg skapt mange gode kortfilmer og dokumentarer. Røde løpere er rullet ut for Nord-Norge og nordnorske filmskapere i inn- og utland.

I vår har Filmfond Nord hatt en formidabel søknadsrekord. Med den høye aktiviteten og den gode kvaliteten som ligger i søknadene, skulle vi gjerne innvilget flere søknader enn vi har hatt mulighet til.

Samarbeidskultur

Med lange avstander, små produksjonsenheter – og med natur og historier ingen andre kan skilte med – har filmbransjen i nord erkjent at samarbeid og samhandling på tvers av selskap, sjangere og fylkesgrenser er fundamentalt for å vokse og markere seg.

Organisasjoner som Filmfond Nord, Nordnorsk Filmsenter, TIFF, FilmCamp, TVIBIT og Filmklynge Nord samarbeider godt og utvikler stadig nye prosjekter – hver for seg og sammen, samtidig som mindre produksjonsenheter ser på hvordan de kan styrke seg selv og hverandre gjennom samarbeid.

Dette er et tegn på en bransje i sunn utvikling og godt driv.

Spillefilm og dramaserier

I dette samspillet har vi alle ulike roller og oppgaver som er viktige for helheten, og Filmfond Nord er den eneste uavhengige institusjonen i Nord-Norge som finansierer utvikling og produksjon av kapitalkrevende langfilm og dramaserier.

Finansiering fra fondet er helt avgjørende for de fleste nordnorske filmskapere som vil ta skrittet fra kortfilm til spillefilm og dramaserier – og større budsjetter. Deres kompetanse og erfaring trekker også flere nasjonale og internasjonale produksjoner til landsdelen.

Samfinansiering

Da Kulturdepartementet i 2015 besluttet å gi tilskudd til et fåtall regionale filmfond i Norge, samlet politikerne i de tre nordligste fylkene seg om å konsolidere en del av FilmCamp i Målselv med Filmfond Nord - og slik skape et nytt felles filmfond for de tre nordligste fylkene, samtidig som FilmCamp besto.

Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge var en pådriver i denne prosessen, og fra og med 2016 har stiftelsen investert 1,5 millioner årlig i nordnorsk film gjennom fondet. I kombinasjon med 4,3 millioner fra Nordland, Troms og Finnmark, utløser de samlede regionale midlene i 2018 i overkant av 4,6 millioner statlige kroner til regionale langfilmprosjekter – i tråd med overordnet nasjonal kulturpolitikk. De private midlene fra SpareBank 1 Nord-Norge er spesielt viktige for å utløse statlige midler.

I Stortingsmeldingen «En framtidsrettet filmpolitikk» fra 2015 er maktspredning og mangfold et sentralt mål. Det forutsetter regionalt engasjement. I meldingen heter det: «Samspillet mellom det statlige tilskuddet og den regionale satsingen er viktig. (…)  I tillegg er det avgjørende med et stort engasjement i regionen. Det er kun der hvor de største investeringene kommer fra regionen selv, at gode resultater av den regionale satsingen kan fremvises».

Kombinasjonen av offentlig og privat satsing i nord, gjør at fondet i dag kan bruke 11 millioner kroner årlig på nordnorsk film – fordelt på statlige tilskudd og investeringer på kommersielle vilkår. I tillegg til at historiene fra nord når ut til et stort publikum, legger produksjonene igjen om lag 15 millioner årlig hos regionalt næringsliv.

Nord-Norges historier

Film er en kapitalkrevende kulturnæring i forrykende utvikling. Nye distribusjonsformer utvikler seg, publikum er kvalitetsbevisste, differensierte og selektive.

I en altfor homogen og amerikanisert filmkultur, er det viktigere enn noensinne å arbeide for kvalitet og gjennomslagskraft for regionale og nasjonale filmer. Nord-Norge har unike historier som fortjener å utvikles og formidles til et stort publikum.

Når de nasjonale budsjettene til filmproduksjon reduseres, må nordnorske filmaktører, politikere og næringsliv arbeide sammen for å sikre avgjørende finansiering av nordnorsk film. Det tjener vi alle på.

Må legge til rette

De nordnorske filmskaperne fortjener anerkjennelse for de resultatene de har skapt. Og de trenger kapital til å realisere de gode filmhistoriene som er i utvikling.

Skal vi synliggjøre Nord-Norge som region – den egenartede og mangfoldige naturen, de unike historiene, identiteten – må vi styrke nordnorske filmskapere. Vi må legge til rette og skape nødvendige forutsetninger som gir dem mulighet til å skape film i nord og motvirke at de flagger ut av landsdelen. Men da må vi gi dem forutsetninger for å utvikle seg og sine prosjekter, og bli attraktive samarbeidspartnere for større nasjonale og internasjonale produksjoner som ser på landsdelen vår som et aktuelt innspillingssted.

Avgjørende betydning

Om få dager reiser nærmere 20 nordnorske filmfolk til filmfestivalen i Cannes. Noen for å markedsføre nordnorske filmer og innspillingsteder. Noen fordi de er invitert til å presentere interessante filmer i utvikling. Og noen fordi de er valgt ut til å delta i eksklusive talentprogram.

Jo, det er så absolutt tid for å takke.

Og det er tid for å invitere.

Skal vi utnytte momentumet i nordnorsk filmbransje, trenger vi gode og dedikerte partnere, slik vi har opplevd de siste årene gjennom politikere, SpareBank 1 Nord-Norge og Innovasjon Norge Arktis som også bidrar til å realisere muligheter i den nordnorske filmnæringen.

Filmbransjen trenger dette samspillet for å utvikle seg videre og skape flere kvalitetsfilmer fra Nord-Norge. Vi både kan og vil løfte nordnorsk film til neste nivå.

Men vi må gjøre det i lag. For Nord-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse