Mangel på en felles problemforståelse er en stor utfordring i nord.

Nord-Norge må samle seg i dialogen mot Oslo! Det var et av Tankesmien Agendas hovedbudskap da Marte Gerhardsen var i Alta for noen uker siden.

Agenda Nord-Norge inviterte oss til å undersøke hva som må til for å utløse det enorme potensialet for næringsutvikling i regionen. Vi fant mange svar, og presenterte en rekke politikkforslag. 

Vår kanskje viktigste konklusjon er ikke bare at Nord-Norge kan, men at Nord-Norge må bli et lokomotiv for verdiskapning i Norge. Både de neste 10, 30 og 50 årene. Det er ikke bare viktig for de som bor i nord, men for hele nasjonen vår. Dette er ikke noe vi har sittet på kontoret i Oslo og funnet ut, vårt politiske veikart er basert på forskning og innspill fra en lang rekke aktører i Nord-Norge. Men vi har også forsøkt å se regionen utenfra, og sammenliknet med andre.

I arbeidet vårt legger vi særlig vekt på at forslagene vi kommer med skal være realistiske og gjennomførbare. Vi har også lagt stor vekt på at god næringsutvikling handler om mye mer enn ren næringspolitikk.  

Som de fleste andre steder ser vi at økonomiske og politiske forhold på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå påvirker næringslivets muligheter i et komplekst samspill. Men i en geografisk mangfoldig og stor region står også uvanlig mange motstridende hensyn mot hverandre. 

For næringsaktørene i Nord-Norge handler god næringspolitikk ikke om flotte festtaler. Detaljerte og sektorspesifikke reguleringer påvirker folks daglige virke og bedriftenes muligheter. Noen forhold peker seg allikevel ut. God infrastruktur er generelt svært viktig for næringslivet. For næringslivet i Nord-Norge er det avgjørende. Potensialet for vekst ligger i stor grad i næringer som eksporterer fysiske varer, som for eksempel fisk.  

Vi intervjuet en rekke representanter fra næringslivet fra ulike sektorer i arbeidet vårt med å lage det politiske veikartet. Vi intervjuet politikere, forskere og ledere for relevante organisasjoner og næringsliv. Absolutt alle pekte på behovet for bedre infrastruktur. Problemet var bare at alle pekte på forskjellige behov. Noen ønsket seg moderne flyplasser og tilstrekkelig antall flyavganger. Andre argumenterte for gode veier for å kunne transportere fersk fisk fra havbruksnæringen til internasjonale markeder raskt. Oppgradering av E6 trekkes fram. Andre ser til sjøen, og vil ha dypvannskaier og bedre fergetransport. 

Mangel på en felles problemforståelse er en stor utfordring i nord. Når nærings- og organisasjonslivet er så fragmentert som nå, blir det lite kraft i stemmen inn mot beslutningstakerne som ofte sitter i Oslo. I stedet for å rope i kor, snakker man i munnen på hverandre. 

Nord-Norge er ikke alene i kampen om ressurser fra Storting, departement og regjering. De konkurrerer med andre sterke regioner for å bli hørt i Norges maktsentrum. På Vestlandet ser vi at organisasjoner, politikere og næringslivet fra ulike områder har klart å samle seg bak felles krav. Vestlendingene forteller en felles historie om at deres region er Norges sentrum for fremtidig verdiskapning og vekst. Det er her ressursene er lokalisert. Gjennom Vestlandsrådet, et formelt samarbeidsråd mellom fire fylkeskommuner (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal), har regionen jobbet samlet mot et mål og fått gjennomslag: en fergefri transportkorridor langs hele Vestlandskysten.   

Konkurransen om å være fremtidens sentrum for verdiskapning i Norge, og dermed prioritert i kampen om store infrastrukturinvesteringer, er sterk. Nord-Norge stiller allerede et hestehode bak ved å være mindre koordinert. I tillegg er demografien en utfordring. Det er færre folk og større avstander nord enn i andre deler av landet. Store infrastrukturprosjekter støttes ikke av samfunnsøkonomiske beregninger. Dette problemet ble tydelig senest i helgen, da Troms Høyre arrangerte årsmøtet sitt, og statsminister Erna Solberg var tilstede. Roger Ingebrigtsen i Agenda Nord-Norge var invitert for å gi råd til statsministeren. Bygg jernbane i nord, som et strategisk grep for hele nasjonen, var et av hans budskap. Ingebrigtsen sier han opplever at folk i alle aldre og i mange ulike bransjer er opptatt av å få jernbane også i Nord-Norge. Men statsministeren var avvisende, og begrunnet motstanden sin nettopp med kalkulatoren og innbyggertall, ifølge Nordlys på lederplass. 

Men politikken er ikke – og skal ikke være - utelukkende basert på rene samfunnsøkonomiske analyser. Gode politiske valg handler om mer enn det, og avgjøres av mange andre forhold. Nord-Norge har et enormt potensial for næringsutvikling og verdiskapning. Og muligheter for å få gjennomslag i Oslo for krav om infrastruktur. Vår rapport begynte med diktet «Det er langt dette landet, det meste er nord. Men Nord-Norge er også langt unna Stortinget, og har en liten andel av befolkningen i Norge. For å få gjennomslag, må Nord-Norges politikere, næringsliv og organisasjonsliv samle seg. De må stille felles, langsiktig og prioriterte krav om infrastrukturløsninger, slik andre regioner gjør. Det er Tankesmien Agendas råd fra et kontor i Oslo sentrum. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det blåser nå et kaldt vintervær over velferdsstatens verdigrunnlag, skriver Mads Gilbert.

5
731

Brexit, Storbritannia ut av EU, var eit faktum etter folkerøystinga 23. juni 2016.

0
37