Tromsø, med sine 75.000 innbyggere, må ikke ta mål av seg til å være hovedstad i Nord-Norge, mener Roger Ingebrigtsen.

Nord-Norge trenger ingen hovedstad

Nord-Norge trenger ingen hovedstad. Det sporer av debatten, og blir en nordnorsk fallgruve, skriver Roger Ingebrigtsen.

Vi trenger ikke være enige om alt. Vi trenger ingen regionhovedstad. Vi trenger ikke male et virkelighetsbilde der det meste er likt og harmonisk fra Brønnøysund til Kirkenes.

Da vestlendingene vant den store lotto-gevinsten i kampen om Norges vei- og tunnelpenger var det ikke fordi de er enige om alt. Men der og da ble de enige om det viktigste: En felles visjon. En E39-plan. En likeartet tone fra hele det store vestlands-koret.

Dette burde være utgangspunktet for debatten om Nord-Norge. Vi trenger ikke være enige om alt. Vi trenger ingen regionhovedstad. Vi trenger ikke male et virkelighetsbilde der det meste er likt og harmonisk fra Brønnøysund til Kirkenes. Vi trenger ikke late som at vi ikke synes det er godt når din hjemstedklubb vinner over rivaler i nord. Men i arbeidet for å utvikle Nord-Norge, må vi unngå de fallgruver som ligger langs veien.

Fallgruve 1

Av alle fallgruver i denne langstrakte landsdelen er kanskje debatten om en regionhovedstad den aller mørkeste og mest energitappende. Hvorfor i all verden snakke om en hovedstad i en landsdel som verken er en felles administrativ inndeling eller som forvalter en felles pengekasse? Og hva skulle eventuelt kriteriene for valget av en regionhovedstad være?

Landsdelen trenger ingen hovedstad. Det vi trenger er byer og tettsteder som tar ledelse der de er best. Hele landsdelen bør heie fram Mo i Rana som Nord-Norges og på sikt Norges industrihovedstad. Og hvorfor ikke lage et stort felles nordnorsk kor som synger ut at Norge bør gjøre Narvik til Norges transportknutepunkt i nord? Det vil lønne seg for oss alle.

Fallgruve 2

Skeptikere til Nord-Norge-tanken er også glad i å vise til hvor ulikt livene er i Brønnøy i forhold til Sør-Varanger. Ulikt klima. Ulikt næringsgrunnlag. Og ganske så ulike aksenter av den nordnorske dialekten.

Selvsagt er det store forskjeller i en region som omfatter 45 prosent av Norges landareal. La oss igjen se til Vestlandet: Det er ikke vanskelig å finne ulikheter mellom fisketorget i Bergen og en jordbruksbygd på Jæren. Men den diskusjonen hopper de over. Fordi de var opptatt av det viktigste. Å gjøre det som Norge og Vestlandet trenger: Bedre veier og mindre samferdsels-plunder for næringslivet.

Fallgruve 3

I en god debatt i NRK nylig med Skjalg Fjellheim (kommentator, Nordlys), Jan Eirik Hansen (sjefredaktør, Avisa Nordland), Torill Olsen (settfranord.no) og Kari Karstensen (kommunikasjonsrådgiver, Statens Vegvesen) var panelet innom behovet for å diskutere fylker og antall kommuner. Det er naturligvis en interessant debatt. Jeg har selv med liv og lyst deltatt i disse diskusjonene.

Etter mitt skjønn er det likevel ikke en slik strukturdebatt som vil være driveren i utviklingen av Nord-Norge. Vi trenger en sterkere og mer samordnet landsdel uavhengig av hvor mange kommuner og fylker vi har. At det i perioder vil være rivalisering mellom nabokommuner og fylker må likevel ikke ta fokuset bort fra det viktige: At vi så langt råd er samler oss når vi skal delta i «de store slag» på den nasjonale og internasjonale arena.

Hvorfor?

Hvorfor skal vi samordne oss? Fordi vi kun utgjør 9,3 prosent av Norges befolkning. Nordland har kun ni av Norges 169 stortingsrepresentanter. Oslo (23) har flere folkevalgte enn Nordland (9), Troms (6) og Finnmark (5) har til sammen.

Når våre folkevalgte opptrer samlet og enhetlig i de store kamper er sjansen større for nordnorske løsninger enn når vi opptrer ukoordinert. Sånn vil det også være med nordnorske bedrifter (opp mot NHO og regjering), våre nordnorske tillitsvalgte (opp mot LO og andre arbeidstakerorganisasjoner), nordnorsk idrett (opp mot NIF og Kulturdepartementet), nordnorske kommuner og fylker (opp mot departementer og Storting).

Om hva?

I mange av dagliglivets gjøremål er det ikke behov for nordnorsk samarbeid. Men på noen helt sentrale områder for vår felles posisjon nasjonalt og internasjonalt tror jeg vi har alt å hente på å heie fram nordnorske løsninger:

  • Hvordan sørge for at så mye som mulig av verdiene fra havet blir til verdiskaping i nordnorske lokalsamfunn?
  • Hvordan sørge for at nordnorske bedrifter blir bedre på å tiltrekke seg kapital, slik at de kan være driverne i verdiskapningen i Nord-Norge?
  • Hvordan sørge for at flere mennesker har lyst og incentiver til å komme nordover for å fylle de stillingene vi må besette om vi skal utløse verdiskapingspotensialet?
  • Hvordan forhindre at Nord-Norge også i framtiden har dedisert flest ungdommer som dropper ut av videregående skole?
  • Hvordan sørge for at en større del av Norges samferdselssatsing prioriteres og skjer i den regionen der Norges økonomiske framtid ligger?
  • Hvordan bidra til flere felles nordnorske suksesser som Arctic Race?

Dette er en stor og krevende oppgave. Ingen klarer det alene. Nordnorsk Råd kan bidra til viktig politiske grep. Agenda Nord-Norge kan skape gode koblingsarenaer. Selve jobben må gjøres av våre 46.000 bedrifter, våre organisasjoner, 87 kommuner og tre fylker.

Våre folkevalgte og kommentatorene i media kan finne en god inspirasjon hos landsdelens egne innbyggere. I en meningsmåling i Nordlys i desember 2014 svarte ni av ti mennesker i denne landsdelen at de ønsker mer nordnorsk samarbeid. For den nordnorske identiteten trenger ingen tvile på. Vi kjenner et mentalt felleskap i denne langstrakte landsdelen. 1000 kilometers kjørevei får deg ikke til å slutt å være nordnorsk.

 

  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer