BODØ: Det gjøres forsøk på å utdefinere Bodø og Nordland fra Nord-Norge, skriver Stein Sneve i Avisa Nordland.

Nord-Norge uten Nordland er en hånd uten tommel

Det er sandkassetrass fra regionreformens tapere, men det foregår utvilsomt et seriøst forsøk på å redefinere Nord-Norge uten Nordland, skriver kommentator Stein Sneve i Bodø.

Nordland er landsdelens klart sterkeste og mest avanserte industrifylke.

Historien er et ideologisk koldtbord av retoriske muligheter. Der kan man plukke de eksempler, paralleller og sammenligninger som til enhver tid passer inn i det budskap man vil fremme.

Så også med historien om Nord-Norge. Begynner den med håløyghøvdingen Ottar? Med Christian Kvart, som i 1604 påla amtmennene å bosette seg i Finmarkens og Nordlandenes len? Eller med lanseringen av begrepet Nord-Norge på 1880-tallet?

Og er historien slutt nå? Med havariet til drømmen om én region i nord.

Historien lærer oss uansett én ting; vær forsiktig med å trekke for raske konklusjoner.

Den kinesiske statsmannen Zhou Enlai skal på 1970-tallet ha sagt at det er for tidlig å konkludere rundt konsekvensene av den franske revolusjon. Nå var akkurat det en oversetterfeil, men Zhou har et poeng.

Ikke minst overfor de som alt nå konkluderer med at to regioner i nord betyr slutten for Nord-Norge. En landsdel som har overlevd 150 år med tre regioner.

Det foregår allerede en posisjonering i forhold til de nye regionenes rolle i den nasjonale nordområdestrategien.

Det er fort gjort å avfeie det som sandkassetrass fra regionreformens tapere, men det er utvilsomt også et seriøst forsøk på å redefinere Nord-Norge.

En definisjon der Nordland utelates. Det er nok en besnærende tanke for enkelte, men et Nord-Norge uten Nordland blir som en hånd uten tommel.

Da Nordland i 1987 opprettet vennskapsforbindelser med Leningrad, eksisterte fremdeles Sovjetunionen. Det var en verdenshistorisk begivenhet; en regional kanal tvers gjennom jernteppet.

I Utenriksdepartementet var man - for så si det mildt -skeptiske, men dette ble uansett første steg mot det som i dag er definert som Norges viktigste utenrikspolitiske satsing, Nordområdene.

Forholdet mellom Nordland og Leningrad/St Petersburg er fremdeles svært nært. Enhver med et minstemål av innsikt i russisk politikk vil innse verdien av det.

Dette er et forhold som til nå har vært for dårlig forstått i UD, og som derfor er utnyttet for lite i oppbyggingen av den nye nordområdestrategien. Det har bidratt til et inntrykk av at Nordland er en slags sørlig juniorpartner i Nordområdene.

Legg til at Nordland er landsdelens klart sterkeste og mest avanserte industrifylke, og det avtegner seg et potensial for nordområdeutvikling som til nå er alt for dårlig utnyttet.

Om Nordland er tommelen er Finnmark håndflata i nordområdeneven. Så kan Troms gjerne være fingrene, og resten av landet armen.

Poenget er at denne hånda ikke får tak om ikke alle delene jobber sammen. Så langt har dette felles grepet alt for ofte manglet.

Det har vært en tendens blant mange nordnorske aktører til å betrakte nordområdesatsingen som en ny form for distriktspolitikk. Vi ser en forlengelse av dette i forsøket på å utdefinere Nordland fra Nord-Norge.

En, to eller tre regioner; Nord-Norges framtid avhenger av landsdelen evne til å jobbe sammen. Slik det alltid har vært.

I stedet for å sutre over tapte muligheter, bør man derfor jobbe videre med de som fremdeles finnes.

Å gi opp Nord-Norge på grunn av én feilslått reform og et halvt års krangel, er en historisk absurditet.

Enten man strekker landsdelens historie 1500, 500 eller 150 år tilbake i tid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer