Nordlys har hatt landsdelen, altså Nord-Norge, som et prosjekt

Nordlys har hatt landsdelen, altså Nord-Norge, som et prosjekt helt siden 2. verdenskrig. Ja, egentlig siden 1902, da Nordlys ble stiftet som en følge av blant annet det såkalte Mehamn-opprøret.

Ideen om å stå samlet i nord mot politisk og økonomisk makt i sør, har vært en konstant drivkraft for alle avisens ulike redaktører de siste 70 årene. At noen til stadighet setter vårt engasjement på kontoen for Tromsø-sjåvinisme, er ikke av ny dato. Imidlertid har vi alltid forsøkt å heve oss over denne småligheten. Dette – altså Nord-Norge - har vært vårt prosjekt. Det er en visjon vi har vært stolte av, og som vi har delt med mange andre, som kanskje ikke våger å heve stemmen.

Den oppløsningen av det nordnorske fellesskapet som nå skjer, og som møtes med jubel og hurrarop i enkelte deler av landsdelen, er til de grader mot vår vilje. Og det er årsaken til at vi advarer, og engasjerer oss skarpt.

Sannheten, enten man liker det eller ikke, er at Nordlys har spilt, og fortsatt spiller rollen som en viktig arena og stemme i samfunnsdebatten i og fra nord. Ja, tyngdepunktet er forflyttet til Tromsø i takt med de demografiske endringene i Finnmark, Troms og Nordre Nordland. Men fortsatt har vi en massespredning i landsdelen ingen andre medier kan vise til. Dette er, sammen med vår nye debattarena «Nordnorsk Debatt», en faktisk og høyst levende dokumentasjon på prosjektet vi argumenterer for. Det viser jo nettopp at det er fullt mulig for nordlendingene å finne sammen, ikke for å søke konsensus, men for å drive et offentlig ordskifte innenfor rammen av en landsdelsgeografi.

Nordlys er på mange måter et uttrykk for hvordan man kan gjøre både en samfunnsmessig forskjell og være en kommersiell suksess ved å tenke ut over sin egen ramme. For de uinnvidde kan det opplyses at Nordlys, i årene etter annen verdenskrig faktisk hadde en massespredning som gjorde at avisens tyngdepunkt på et tidspunkt var i Finnmark.

Vår avis kom ikke ut under okkupasjonen (1940-1945), og da informasjonsbehovet var som størst i etterkrigsårene, var Nordlys et naturlig samlingspunkt for folk i bygd og by i nord. Denne rollen har selvsagt endret seg, ved at det har kommet til mange sterke lokalaviser som brenner for sine lokalsamfunn. Det er vi glade for, det har gitt en mangfoldig og større demokratisk samtale om både nordnorske og nasjonale spørsmål. Og slik vil det heldigvis også være i fremtiden.

Nordlys har argumentert for nordnorsk samling også helt inn i vår egen tid. Ja, det er med ståsted i Tromsø - men likevel basert på en ide om at vi tror på noe som er større og viktigere.

Nå står vi her, fortsatt som en sterk regional aktør i form av en stor og bred leserskare. Dominerende som nyhetsmedium i Tromsø, vårt utgiversted, men også massespredt som meningsbærer og debattavis. Men med nøyaktig samme agenda som tidligere. Nordlys har ståsted i Tromsø, med hjerte for Nord-Norge. Kampen for et samlet Nord-Norge har ikke handlet om vårt utgiversted, men igjen - om troen på noe større, at vi er så få i nord, at for å få til store løft, så må vi handle sammen og i flokk.

Derfor er det så bedrøvelig når det nordnorske prosjektet fragmenteres til fordel for kortsiktig gevinst, splitt og hersk, misforståtte fiendebilder og særinteresser.

Noen ønsker konsekvent å forstå oss som splittende, og tillegge oss en annen agenda. Men vi har bevis gjennom mer enn 21.000 avisdager helt siden 1945, for at det nordnorske fellesskapet vi begrunner i lederspaltene, ikke er et påfunn den siste uken i mars 2017. Dette er en del av vårt DNA.

Dagens regionaliseringsdebatt i Nord-Norge synes å få et utfall - og konsekvenser – som vi er nødt til å beklage. Vi er redd det gjør Nord-Norge mindre enn vi behøver å være. Å si noe annet ville vært både historieløst og uærlig av oss. Nord-Norge har for Nordlys vært institusjonelt, og sånt løper man ikke fra for å bli populær, selv om det kan være fristende.

Man må gjerne være uenig med Nordlys, det er fullt ut forståelig. Men å tolke våre standpunkter inn i en bykamp, er likevel fullstendig galt. I det hele tatt er forsøket på å gjøre Nordlys og Tromsø til en fiende, noe hele Nord-Norge vil tape stort på.

Den konstruerte ideen om at Tromsø er en trussel for Bodø, og ikke minst den betydelige aggresjonen som tillegges denne forståelsen i kommentarfeltene i de sosiale mediene, rammer ikke minst alle de samfunnene som havner i skyggen av Bodø og Tromsø. Enten kommunen heter Balsfjord, Ballstad, Beiarn eller Berlevåg. Og det er disse samfunnene vi har flest av i landsdelen, det er faktisk utenfor de to store byene at folk flest i nord bor.

Derfor har vi sett behovet for en stor og sterk region i nord. Det ville blitt kortere mellom oss enn kartet skulle tilsi, og avstandene ville blitt gradvis mindre. Internasjonalt ser vi hvordan teknologi i stor grad oppveier for avstander. Det sier vi selv om vi utkommer i en by som akkurat nå er blant de raskest voksende i Norge, og kommersielt sett har alt å tjene på at Tromsø fortsetter sin vekst. Men dette handler for oss om noe mye større enn Bodø og Tromsø.

Nå kan den nordnorske identitets-samhørigheten svinne hen, forsøkt dyttet ned i den tilbakeskuende fylkeslogikkens mørke gravkammer. Da ser vi likevel på det som vår jobb å holde fast ved ideen innenfor nye rammer, konstruktivt og målrettet. Vi har tro på den arktiske kraften.

Jo flere som er med; samer, kvener, nordmenn, finnmarkinger, mennesker i grensetraktene mot stormakten Russland, tromsøværinger, folk og fe på Senja og i Kvæfjord, eller bardudøler - desto sterkere vil denne kraften bli. Vi har absolutt alle de næringsmessige forutsetninger som skal til for å spille en hovedrolle på den nasjonale og internasjonale arena. Og vi hadde så gjerne sett at også lofotinger, vesterålinger, narvikinger, helgelendinger og bodøværinger jobbet sammen med oss i rammen av en sterk arktisk og nordnorsk region.

Det som nå skjer, er slik Nordlys ser det, et sterkt symbolsk uttrykk for en landsdel og identitetsfelleskap som glir fra hverandre, og går i oppløsning. Vi beklager dypt og inderlig at våre politikere har satt oss i en slik situasjon. Men når det nordnorske prosjektet nå synes å bli ruinert, vil vi i Nordlys fortsette å kjempe for et sterkt arktisk byggverk, i tråd med de ideene vi har trodd på i 115 år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96