Nodlandsbanen ved Polarsirkelen. Foto: NSB

Det er lenge siden det fantes økonomiske argumenter mot Nord-Norgebanen

I tillegg har vi klima-/miljøfordelene, koblet med sannsynligheten for at store deler av Nord-Norge uten jernbane blir et økonomisk ørkenland, når klimatiltakene kommer.

For litt siden var det en nyhet i avisen – unnlot dessverre å notere hvor og når.   Saken gjaldt plast i gjenbruk.  Nå skal plast, som samles inn for gjenbruk, gjennom prosessering og komprimering nyttes til veibane.  Reagerte med undring.  Var ikke mikroplast allerede fastslått som et alvorlig verdensproblem?  Senere har jeg sett at samme bruksområde allerede er under utvikling i f eks UK og Nederland.

Den 16. juni i år, i Nordlys, skriver J.G. Winther og U.A. Mushtaq om plastforurensingen i verdenshavene, «Vi drukner i havplast», og bemerker bl a dette:« - - Den største kilden til mikroplast i Norge er slitasje og nedbryting av bildekk. - -».

Hvorfor i all verden kjører da våre sentrale myndigheter på at den svære veitransport­aktiviteten i Nord-Norge kanskje skal femdobles, mens de gjør sitt beste for å unngå en Nord-Norgebane (NNB) som drastisk vil redusere dette problemet, og til overmål være lønnsom?  Banen vil dessuten ha flere andre store miljøfordeler, bl a klimamessig.  Skal vi så i tillegg få veibelegg som dobler oppmaling/produksjon av mikroplast, blir dette ikke bare den parodien det allerede er, men en parodienes parodi.

Hver eneste av de 50.000/100.000? vogntog og trailere som årlig frekventerer våre veier i nord, produserer altså mikroplast, hver av dem med sine 20 – 26 digre dekk.  Denne effekten reduseres ikke med elbiler, førerløse biler og alt det der som (om 40-50 år?) skal gjøre Nord-Norgebanen så forferdelig unødvendig.

Sist høst forsøkte jeg å få ut trafikkdata vedrørende denne tungtrafikken, fra vegvesenet.  Bortsett fra et automatsvar om at dette ville bli behandlet når de fikk tid, har jeg ikke hørt noe mer.

Noe av jernbanemotstanden skriver seg utvilsomt fra veitransportoperatørene i Norge, og deres politikere.  En annen stor deltaker i motstanden er trolig EU.  En av de voksende aktørene, både på veitransport i nord-Norge, og på jernbanetransport gjennom Sverige, er DB Schenker, et underbruk av DB  (Deutsche Bahn) og tungvekter i Tyskland, landet som «eier» EU.  (DB driver NRE-togene på Narvik).  I tillegg har jo de nye EU-landene i øst en betydelig andel av veitransporten i Norge, og Sverige tjener godt på norsk jernbanebruk.  Når man så kjenner endel ledende politikeres innstilling til EU, gir vel resultatet seg selv.

En Finnmarkspolitiker, rikspolitiker og nå EU-minister, Frank Bakke-Jensen, hadde i 2015 et innlegg på Nordnorsk Debatt, som var ganske spesielt, både i skrekkvisjoner forbundet med Nord-Norgebanen (NNB), og i mangel på innsikt.  Oppdaget innlegget først nylig.

Han åpnet f eks med:  «Glem Nord-Norge-banen. Tanken om jernbane til Tromsø er vanvittig! Om den skulle bli bygget ville det uten sammenligning være det største naturinngrepet i landsdelen noen gang».  Har han eksempelvis glemt E6?  At en bane, som f eks for Fauske-Narvik vil gå under jorden rundt 70% av strekningen, nevner han ikke.  Tunneler vises kun ved innslagene, og naturskaden ved et hull gjennom berg og fjell, er det trolig bare han selv som kjenner.  Massene som tas ut, går til nødvendige fyllinger.  Veier, som han brenner for, krever langt større arealer, det aller meste oppe i dagen.  Veiene betyr oppblomstring av parkeringsplasser, rasteplasser, stikkveier ut til dette og hint av struktur –  hyttebyer, campingplasser, mobilmaster og så videre.  Men alt dette er vel ren naturpleie?  Og har det vel noengang vært påkjørsler av dyr på veiene?

At det meste av vilt- og tamdyrpåkjørsler kan unngås ved moderne byggemetoder – les pilarbygging/viaduktmetoder – som i tillegg sies å være rimeligere, nevnes ikke.  (I tillegg til  at lange strekk går under jorden, der elg og rein aldri er observert).  Okkupasjonen av strandområder for Nordlandsbanen (og baner i sør) skyldes tidsalderen da de ble bygget.   Da trillebår/hestekjerre og steinslegge var hovedverktøyet, ble naturligvis trasevalgene deretter.  Ved en høyst påkrevet oppgradering av Nordlandsbanen, vil utvilsomt mye av dette strandbeslaget bli reversert.  Bakke-Jensen nevner forøvrig spesielt Dunderlandsdalen mht nedbygde strandområder.  Han refererer trolig da til den private banen som var bygd i 1904 og på 1940-tallet inngikk i Nordlandsbanen.  Neppe særlig relevant 110 år senere.

Skrekkbilder av skiftesporenes enorme arealbeslag tegnes, men det sies ingenting om at et enkelt skiftespor ikke gjør traseen breiere enn en normal veibredde.

Vi får eklatante feilvurderinger som: «– De lange avstandene gjør at en Nord-Norge-bane aldri vil være egnet for persontrafikk, annet enn over korte strekninger - -».

Når NSB i 1992 beregnet reisetid Tromsø-Trondheim til 6 timer 42 minutter (forutsatt oppgradert Nordlandsbane), sier vel dette noe om hans resonnement.  Dette sier videre at han ikke har mye til overs for klimatiltak.  Klimatiltakene må nødvendigvis gjøre flytrafikken langt dyrere, fordi det er denne som i særklasse brenner fossilt drivstoff.  Fjernreiser blir  bare  oppnåelig for de rike, hvis jernbanen mangler.  Og de fleste vil fortsatt ikke være rike.

Det mest hårreisende i hans resonnement ser vi, etter at han har nedsablet jernbanen på de aller fleste områder:  Han nevner ikke et ord om den omfattende jernbaneutbyggingen i sør-Norge.  Dette må bety at jernbane i sør-Norge utelukkende er positivt, mens jernbane i Nord-Norge utelukkende er negativt.  Er logikk blitt et ukjent begrep?

Og – bare for å nevne det, atter en gang.  Når det gjelder trafikkgrunnlaget for en Nord-Norgebane (gods), har vi bl a følgende fakta:

Første kvartal 2017 var det 3,4 daglige avganger av ARE/NRE-tog Narvik-Alnabru  i gjennomsnitt.  (Kilde: Bane NOR).  Dette påplusses med gods som omlastes i Kiruna fra nord-Troms og Finnmark, fra biler via Karigasniemi, Kivilompolo og Kilpisjärvi.  Om det fra Kiruna settes opp nye tog for dette, eller om det utelukkende hektes på togene fra Narvik, vet jeg ikke.

All denne godsmengden – og en god del mer - er altså basis for påstandene om manglende driftsgrunnlag for NNB.  I tillegg får vi trolig en langt større persontrafikk enn tidligere beregnet, pluss en turisttrafikk som – såvidt jeg kan se – ikke er tatt hensyn til i hovedplanen av 1992, men som foreløpig bare vokser.

Vi må også huske at NSBs hovedplan 1992 beregnet driftsmessig overskudd for persontrafikken, for konsept 5, dvs Fauske-Narvik-Harstad/Tromsø, og balanse for konsept 4, der Harstad var utelatt.  Når vi ser den – relativt – begrensede utbyggingsprisen for denne del av NNB,  og det inntjeningspotensialet den har, er det bare ufattelig at prosjektet gang etter gang blir skubbet til side.  Med 'begrenset pris' mener jeg relatert til Norges svære, samlede samferdselsplaner, som først og fremst skal dekke sørnorske krav.

Kjørevei Narvik-Alnabru vil med NNB bli ca 560 til 675 kilometer kortere enn nåværende transportrute gjennom Sverige.  (Avhengig av oppgradert Nordlandsbane, eller ikke).  Dette teller, både i tidsbruk for varefrakten og klima-/miljømessig.

Det er lenge siden det fantes økonomiske argumenter mot banen (og det er litt spesielt at store overskudd på samferdsel tilsynelatende bare kreves i nord).  I tillegg har vi klima-/miljøfordelene, koblet med sannsynligheten for at store deler av Nord-Norge uten jernbane blir et økonomisk ørkenland, når klimatiltakene kommer.

De av politikerne som går ut mot Nord-Norgebanen, har endel forklaringer å legge fram.

Skal vi fortsatt bare godta at de smiler og snakker om noe annet, eller slenger ut: «For få mennesker her!»?

Blir logikk for en gangs skyld kursgivende i denne sammenhengen,  finnes det da egentlig noe valg?

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer