Mange i Norge vet ikke navnet på den danske og den svenske statsministeren, nesten ingen på den finske, mens vi hører hver dag om president Trumps siste utspill.

En julidag for tretti år siden slo jeg opp mitt telt midt i grensegata mellom Norge og Sverige innenfor Leinavatnet i indre Troms. Det føltes godt at grensa var uten gjerde og uten grensevakter. Jeg sov godt i den lyse natta uten andre mennesker i nærheten. Litt sånn er det med det nordiske samarbeidet. Vi krysser grensene når vi trenger det. Samtidig er forholdet til våre nordiske naboland noe vi tenker lite på i det daglige. I Nord-Norge er vi orientert sørover mot Oslo, i svensk Norrbotten ser de mot Stockholm og i finsk Lappland mot Helsingfors. Slik har det alltid vært, men kanskje ennå mer nå. Tidligere ferierte mange i nabolandene, men billigere flybilletter og høyere levestandard gjør at vi flyr til hovedstedene og sørover og vestover derfra.

Det nordiske samarbeidet kan framstilles både som en fiasko og en suksess. Det var intet nordisk samhold før og under andre verdenskrig, tvert i mot opplevde alle de fem landene krigen helt forskjellig. Forhandlingene om en skandinavisk forsvarsunion mellom Danmark, Norge og Sverige mislyktes i 1948. Fortsatt er Norge, Island og Danmark i Nato, Sverige og Finland utenfor. Danmark, Sverige og Finland er i EU, Norge og Island ikke. Finland er bundet til euroen, ingen av de andre landene. Planene om en nordisk økonomisk union (Nordøk) havarerte i 1970.

Likevel. Det nordiske samarbeidet kan også framstilles som en suksess. Passfrihet ble innført i 1952. Og selv om det nylig ble midlertidig opphevet grunnet terrorfare og flyktningestrøm, er det fortsatt lett å krysse grensene for nordiske statsborgere. Helsingfors-avtalen 23. mars 1962 ga Nordens innbyggere mulighet til å jobbe, studere og boltre seg fritt på tvers av landegrensene. Dette har vært viktig når ett land har hatt krise og høy arbeidsledighet. I årene etter 1990 hadde Finland store problemer da handelen med Russland falt sammen. Mange finlendere kunne da arbeide i nabolandene. På 2000-tallet har mange svensker arbeidet i Norge. Nå er det høy arbeidsledighet på Vestlandet. Kanskje kan enkelte arbeidsledige nordmenn nå få arbeid i Sverige.

Det foregår hele tiden, under radaren for mange, et omfattende organisert samarbeid i Norden. Stortingsrepresentanter møter årlig sine nordiske kolleger i Nordisk Råd. Statsråder møtes i Nordisk ministerråd. Mat og klær til Nord-Norge transporteres fra Oslo på svenske jernbanelinjer til Narvik og derfra på bil utover i landsdelen. Fisk går andre veien til markedene lenger sør. Mange grensekommuner samarbeider svært tett. I Hedmark samarbeider Trysil kommune med sin svenske nabokommune Malung-Sälen om å bygge en ny flyplass for å ta mot enda flere vinterturister. Avhengigheten mellom havnebyen Narvik og jernmalm-kommunen Kiruna i Sverige er velkjent. I juni hvert år samles filminteressert ungdom fra hele Norden på Nordisk Ungdomsfilmfestival (NUFF) i Tromsø. For bare å nevne noe.

I media hører vi kanskje litt om Danmark og Sverige, nesten ingenting om Finland, men om USA og Trump hver dag, og om britisk politikk annenhver dag. Mange i Norge vet ikke navnet på den danske og den svenske statsministeren, nesten ingen på den finske, mens vi hører hver dag om president Trumps siste utspill. Om dette er medias skyld eller om dette bare avspeiler hvilke nyheter folk etterspør, kan sikkert diskuteres. Hvis vi i Nord-Norge ønsker å vite hva som skjer i Nord-Sverige og Nord-Finland, er det paradoksalt at de samiske nyhetssendingene Oddasat på NRK1-TV kl 1730 er alternativet. 

Det foregår likevel mye nordisk samarbeid hele tiden. Troms fylkeskommune har støttet opp om flyforbindelsen Tromsø-Luleå-Oulu for å fremme kontakten. Mange former for grasrot-samarbeid drives i regi av Foreningen Norden. Landsforeningen ble dannet i 1919, og lokalavdelingen i Tromsø i 1946 etter initiativ fra legen Karoline Mathisen. Tilsvarende foreninger finnes i de andre nordiske land. Mange norske byer har vennskapsbyer i andre land. Tromsøs vennskapsbyer i nord er Luleå i Sverige og Kemi i Finland. Kanskje kunne forholdet til Kemi tas opp igjen i år siden Finland i 2017 markerer sitt 100-års-jubileum for selvstendigheten.

Som nevnt er det i år 55 år siden den nordiske samarbeidsavtalen, Helsingfors-avtalen, ble vedtatt. En slik avtale rydder ikke vekk alle hindre. Bedrifter, arbeidere og studerende opplever stadig vanskeligheter når varer og folk skal flytte seg over grensene. Forskjellige regler for skatt, trygd, toll og moms må tolkes og tilpasses. De nordiske land har opprettet et eget Grensehinderråd for å fjerne flest mulige hindringer. Nordkalottens Grensetjeneste i Skibotn i Storfjord kommune hjelper enkeltpersoner og bedrifter. Storfjord er som kjent Norges eneste kommune som grenser både til Sverige og Finland. Noen grensehindre må vi bare leve med fordi landene er forskjellige, men noen regler kan endres for å gjøre det lettere. Og så er det viktig å passe på at nye lover og forskrifter ikke skaper nye problemer. Få år tilbake var det nære på at norske campingvogner på helgebesøk på finsk Kilpisjärvi måtte deponere 65 000 kr i toll ved passering av grensen, men akkurat dette grensehindret greide Skibotn-kontoret å rydde vekk. Samarbeid i Norden får kanskje lite oppmerksomhet, men er uhyre viktig for mange.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158