La oss stille med vår egen avtale og la kommunen forplikte seg til ambisjonene i Parisavtalen. Tromsøavtalen. Det kler byen! Vi kan til og med overoppfylle målene fra Paris og forsterke Tromsøs image og attraktivitet. Vår visjon: Å bli den mest miljøvennlige byen i Arktis. Foto: Yngve Olsen

Nordens Paris versjon 2.0

Hva om Tromsø ble først til å kvitte seg med plastposen. Upopulært? Sannsynligvis ja, men det var også røykeloven i starten …

På midten av 1800-tallet ble Tromsø sentrum for pengestrømmen fra fiskeriene. Det ble vanlig å importere moteklær fra kontinentet. Damene gikk kledd som parisiske sypiker. Besøkende lot seg overraske over dannelse, språkkunnskaper og kultur. Vi var framtidsrettet, moderne og kul. Selveste Bjørnstjerne Bjørnson meldte at «her er kun champagne og spetakkel». Denne kulturarven har preget Nord-Norges største by og hvordan omverdenen betrakter oss. Betydningen av et godt image skal aldri undervurderes.

Det er med image som med moter, det må fornyes. Hva med en ny utgave av Nordens Paris? Samme navn, oppdatert innhold. Et tidsaktuelt særpreg som gjør at vi går opp en vektklasse. La oss spille videre på Paris hvor klodens viktigste klimaforpliktelsen ble signert for to år siden. I ettertid vet vi at landene i varierende grad lever opp til målene. Men verden over har stater, provinser, bedrifter og organisasjoner nå tatt grep. Overalt stiller virksomheter med sine egne Parisavtaler med filosofien om at hvis alle tannhjul i maskinen gjør sin del av jobben, ja da når man globale mål. Ingen er for små til å bidra. Ingen sak for liten. En bottom-up tilnærming i en tid hvor top-down og kompliserte, globale prosesser seiler i sterk motvind.

La oss stille med vår egen avtale og la kommunen forplikte seg til ambisjonene i Parisavtalen. Tromsøavtalen. Det kler byen! Vi kan til og med overoppfylle målene fra Paris og forsterke Tromsøs image og attraktivitet. Vår visjon: Å bli den mest miljøvennlige byen i Arktis.   

Politikerne våre definerer visjonen, strategien og tiltakene, for deretter å søke støtte hos befolkningen. De må inngå en samfunnskontrakt med velgerne som er ambisiøs, skaper engasjement og utløser ønsket om å bidra. Konkret, forståelig og gjennomførbar. Det siste er ofte det vanskeligste – mange visjonære planer strander på implementeringen. Men kanskje viktigst av alt: Det skal være stas å være med på Prosjektet. Og alle får være med.

La meg slenge noen konkrete forslag i potten. Vi starter litt lavt på stigen for så å klatre høyere etter hvert. Først mat. At nordmenn kaster hver fjerde handlepose er helt meningsløst. Så mye bortkastet energi, gjødsel, vann, transport og penger – det er rett og slett flaut! Innsats for å få ned matsvinnet er god miljøpolitikk og her bør kommunen ta lederskap. Et par andre som henger lavt er å øke andelen kortreist mat fra landbruk i nord, og ikke minst klimavennlig sjømat. Innbyggere og kommune: «Spis fisk, bli frisk». Når Tromsø kommune inngår rammeavtaler for matvarer inngår miljøvurderinger som en del av tildelingskriteriene. Men kanskje de kunne vært tillagt mer vekt ved neste korsvei? Mange bekker små …

Litt høyere opp på stigen finner vi delingsøkonomi, kollektiv trafikk og bilfritt sentrum. Når brukte du sist en motorsag? Eller en rørtang? Mange har for mye verktøy og utstyr som nesten ikke er i bruk. Del i vei, og tenk offensivt på tiltak for å få ned forbruket. Vi deler ofte på bilkjøring. La oss åpne garasjen også. Med på kjøpet følger trivelige samtaler og nye venner – et varmere nabolag. Jeg tør også påstå at Tromsø sentrum ville blitt enda hyggeligere uten personbiler.  

Hårete mål har kraft. Verdensledende på redusert plastforbruk er et kraftfullt mål – nå nærmer vi oss toppen av stigen. Nedgang i det generelle forbruket parallelt med flaggskip som lyser langt utover Tromsø. Hva med å lage en modell til etterfølgelse? Kanskje forskningsmiljøene kan samle seg om å finne alternativt materiale til ett av dagens fossilprodukt, f. eks. innen bygningsbransjen? Klarer vi det, kan både den miljømessige og økonomiske gevinsten bli formidabel. Mer om plast: Studentskipnaden har vist at det går an å fjerne engangskopper. Et populært tiltak. Miljøtiltak trenger verken å være vanskelige eller smertefulle. Nå bør bedriftene følge etter. Hva om Tromsø ble først til å kvitte seg med plastposen. Upopulært? Sannsynligvis ja, men det var også røykeloven i starten …

De nevnte eksemplene er ikke hele svaret. Men de kan tjene som utgangspunkt for å fylle visjoner som vi sammen kan strekke oss etter. For vi trenger en moderne visjon om Tromsø som gir oss spennende utfordringer og en ny identitet – Nordens Paris versjon 2.0.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer