Bak hysteriet står såkalte «forskere» som messer om såkalte «menneskeskapte» såkalte «klimaproblemer»

Så urettferdig kan altså fordelingen av ressurser være noen ganger. De syriske barna hadde ikke en gang ønsket seg snø. Faktisk viste de fleste seg å være negative til hvit jul der nede. Du snakker.

De skulle visst hvor mye den var savnet av barn her hjemme.

Men rett skal være rett; noen gjør annet enn å klage i Syria også, enkelte finner til og med en slags glede i snøen der, til tross for at de også mangler skikultur på de breddegrader:

- Jeg elsker snøen fordi artilleribeskytningen stopper når det snør, sa åtteåringen Faisal til en representant for Unicef i jula.

Men da Faisal kunne glede seg, satt altså tusenvis av barn fattige tilbake her hjemme, med flere par splitter nye ski i årets farger, skidresser, ny smørebod og nytt forstøverapparat – uten et fnugg av snø.

Og ikke minst – mens Faisal kunne glede seg, satt vi voksne belemret med plikten vår her nord. Den fordømte tankeplikten. Som om vi ikke har nok å stri med i tida før jul, øker også forventningene og presset på oss utenfra, fra regioner vi aldri har satt våre føtter og folk vi verken kjenner eller har hørt navnene på tidligere, hvorav de fleste ikke en gang feirer jul.

Jeg er på ingen måte rasist, men problemene der nede er da litt typiske, er de ikke? Religion, diktatorer som foræres makt, borgerkriger og alt det der. Ingen skal i hvert fall komme og si at det er min eller vår skyld.

Beklager, men noen må si det som det er, selv om slikt selvsagt ikke tolereres i det kvelende politisk korrekte Norge, der gamle, ærlige satt-på-spissen-tweets med stor iver hentes fram av kverulanter som ikke forstår at vi nordpå alltid kaller en spade for en spade, selv når vi har flyttet til hovedstaden og attpåtil har begynt å besøke Kongen ukentlig.

Nei, i stedet forventes det at vi skal ofre disse ukjente (og sikkert mange hyggelige, for all del, jeg er som sagt ikke rasist) langtvekkistanerne tankene våre, uten at de – meg bekjent – har gjort noe som helst tilsvarende for oss.

Tvert imot, utfra tv-intervjuer jeg har sett, bruker de åpenbart all sin tid på å tenke på seg selv og sine, mens det altså forventes av oss å tenke på dem i tide og utide.

Og som om det ikke var nok: Noen vil sikkert nå også forsøke å så et frø av dårlig samvittighet i oss fordi skarve 600.000 nordmenn valgte å bruke tiden sin på NRKs sju timer lange sending «Ribbesteking minutt for minutt» på julaften. Bare vent.

I så fall: Kan disse forståsegpåerne vennligst da foreslå noe mer befriende fra knallhard julestri, digre måltider, hard mage og evinnelige påminnelser om verdens elendighet enn å kontemplere – eller rett og slett bare koble av – foran en tv-skjerm som bare viser et uskyldig ribbestykke på langtidssteking?

Ah, er det ikke lett å dømme andre? Er det ikke enkelt når man sitter i et enormt sosialt fellesskap i en leir i Syria å mene noe hånlig om nordmenns hang til sakte-tv?

De skulle bare visst. Om det ensomme livet vi er dømt til i grisgrendte strøk her nord, hvor det knapt er lys i husan mer og nesten ikke naboer å besøke – i denne landsdelen med enorme regioner som er så fraflyttingsrammet at Staten faktisk betaler folk for å bo der?

Og når så mange likevel velger å flytte til de store byene, blir det stående igjen store mengder tomme og fullt brukbare hus rundt om – helt ubeskyttet. Hele lokalsamfunn!

Betryggende er det derfor at Staten har investert millioner i det tre meter høye gjerdet langs grensa til Russland, for å kunne holde folk ute som av en eller annen grunn frivillig ønsker å bo her og dermed tynne ut kulturen vi så standhaftig har bevart i tusenvis av år i fedrelandet vårt.

Så spørs det hvor lenge vi kan ta oss råd til nødvendig gjerdebygging og den ekstravagansen det er å kaste pengene våre etter folk som «trenger det» fjernt, fjernt fra oss.

For nå reiser den naive og politisk korrekte venstresiden seg mot oljeutvinning også. Som om det ikke var tøft nok i oljebransjen, i Stavanger, Oslo eller for den saks skyld i oljebyen Harstad, som ligger mitt hjerte nær.

Bak hysteriet står såkalte «forskere» som messer om såkalte «menneskeskapte» såkalte «klimaproblemer», i frykt for å gjøre seg selv overflødige.

En flom av klimabløffer truer derfor nå velferdsstaten så å si like mye som innvandring og terror. Orkaner av løgner som skaper panikk og nedsmelting av isen folk burde ha i magen nå.

De tenker altså ikke over helt enkle fakta. Som at oljen vi vinner ut egentlig bare er plankton og alger som har ligget nede på havbunnen i lang, lang tid. Det er altså organisk materiale vi snakker om, naturens eget. «Miljøfarlig»?!?

Og for alle som bærer seg over frykten for en varmere klode, minner jeg om at det altså kom snø i Syria i jula…

Fra venstresiden hevdes det også at vi nordmenn bør dele rikdommen vår med alle – fordi vi har hatt «flaks» med oljen! Men unnskyld meg – er ikke det veldig, veldig respektløst mot generasjonene før oss, alle sliterne gjennom tusenvis av generasjoner som la grunnlaget for velstanden som i høyeste grad er vel fortjent?

Disse hardtarbeidende og norske nordmenn som gjennom millioner av år har systematisk har sørget for lagring og oppbevaring av alger på havbunnen utenfor vår kyst?

Og på toppen av det hele: Skal vi la resten ligge igjen ubrukt og la store deler av arbeidet deres være forgjeves?

Rundt meg snakkes det om år 2050, 2090, 2500. Det mases om framtiden, barnebarn, verdens undergang. Men jeg lar det ikke gå inn på meg, bekymringer er bortkastet energi. Jeg har lært av de store tenkerne før meg:

Jeg lever i nuet.

                          - Godt nytt (valg)år!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

0
6

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
0