Nordlys mener altså at man skal starte åpningsprosessen av et område, hvor formålet er å tildele letelisenser, basert på dagens teknologi som de selv mener er for dårlig.

Jeg holdt på å få kaffen i vrangstrupen da jeg så at Nordlys, på lederplass, rykket ut i et varmhjerta forsvar av konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det som likevel plager meg mest er ikke at Nordlys sier ja til å starte åpningsprosessen for oljevirksomhet, det største problemet er at de så blindt kopierer fra oljeindustriens egen retorikk.

«Konsekvensutredning handler om å innhente kunnskap om det aktuelle området på bred front»

Dersom Nordlys hadde tatt seg bryet med å lese petroleumsloven ville de sett at dette ikke stemmer. Konsekvensutredning handler ikke om å innhente kunnskap. Ut fra petroleumsloven §  3-1. Åpning av nye områder, kan vi lese følgende «Før åpning av nye områder, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området.» Dette er altså ikke kunnskapsinnhenting, men en avveining av interesser. I forskriften til loven står det og at konsekvensutredningen skal, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap. Det betyr at staten ikke trenger sette i gang nye utredninger, men kan basere seg på den kunnskapen som vi allerede har om dette området fra de siste 16 årene.

«Det finnes mer enn ett eksempel på at kunnskapsinnhentingen – konsekvensutredningen – har ført til at områder ikke har blitt åpnet for petroleumsaktivitet».

Her forsøker Nordlys å omdefinere konsekvensutredning til en kunnskapsinnhenting. Som vist i eksempelet over er konsekvensutredning en avveining av interesser og det blir derfor drøyt å påstå at det dreier seg om kunnskapsinnhenting. Da Barentshavet Sørøst ble konsekvensutredet og åpnet for oljevirksomhet, ble dette gjort uten at det ble satt i gang noen ny kunnskapsinnhenting om miljøforhold eller naturressurser i området, noe statlige miljøinstanser som Polarinstituttet advarte mot. I beskrivelsen av rapporten Kunnskap om marine ressurser i Barentshavet sørøst står det til og med «Rapporten gir en oversikt over marine naturressurser i Barentshavet sørøst basert på nåværende kunnskap om området».

Dernest er det verd å minne Nordlys om at konsekvensutredninger alltid har ført til at oljeindustrien har fått nytt areal når det er blitt  behandlet av stortinget. I 1994 ble til og med størsteparten av området utenfor Lofoten,  eller Nordland VI som det heter på oljespråket, åpnet for oljevirksomhet nettopp etter en konsekvensutredning. Her ble det også boret en letebrønn i 2000, og Statoil sitter fortsatt på rettighetene til to lisenser utenfor Røst, til tross for at området har vært lukket i 16 år. Dersom området aldri var konsekvensutredet ville ikke det vært mulig. I den anledning er det verd å minne Nordlys om at tittelen på den siste konsekvensutredningen fra 2014 er «Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst».

«Med den teknologi som er tilgjengelig i dag er det etter vår mening ikke aktuelt å starte med petroleumsaktivitet i LoVeSe»

Denne setningen gjør hele lederen uforståelig. Nordlys mener altså at man skal starte åpningsprosessen av et område, hvor formålet er å tildele letelisenser, basert på dagens teknologi som de selv mener er for dårlig. Jeg tror knapt man finner en større logisk brist (større enn denne) i en lederartikkel i Nordlys noen gang. Naturvernforbundet jobber selvsagt for at områdene skal få status som varige, petroleumsfrie områder, men dersom Nordlys mener at det ikke er aktuelt med petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i dag, burde de vel heller støtte et  tidsbegrenset  moratorium mot petroleumsvirksomhet i området.

«Men innhenting av mer kunnskap kan naturligvis ikke skade. De som motsetter seg dette stikker bare hodet i sanden.»

Å få ny kunnskap er det ingen som er mot. Men det skjer altså ikke gjennom en konsekvensutredning, selv om navnet kan være egnet til å forvirre. Den reelle kunnskapsinnhentingen om dette området skjer gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten, som skal oppdateres i 2020. Formålet med en konsekvensutredning er åpning av nye havområder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser for petroleumsvirksomhet. Formålet med en forvaltningsplan derimot er verdiskapning gjennom bærekraftig bruk, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Dersom Nordlys mener det ennå mangler kunnskap om disse områdene(og det ville vært interessant å vite hvilken kunnskap det da er snakk om) er det noe som best kan enten oppdateres eller samles inn gjennom forvaltningsplanregimet.

I 2010 startet oljelobbyen å snakke om konskevensutredning, ikke leteboring, fordi det høres så langt mer tilforlatelig og uskyldig ut. Dersom denne lederartikkelen hadde stått på trykk da hadde jeg kunnet unnskylde Nordlys med at det er kompliserte greier å forstå ordspillet til oljeindustrien. Men siden den tid har det gått seks år. Når til og med flertallet i befolkningen nå begynner å forstå at dette bare er en fordekt måte å si at man ønsker å åpne et område for leteboring, er det påfallende at landsdelens største avis kan gjengi retorikken som stammer fra oljelobbyen uten å gå den nærmere etter i sømmene. Og dette kan ikke forklares som noe annet enn at det er Nordlys som har hatt hodet i sanden, og det i ganske mange år. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
315

Ideen om jernbane mellom Finnland og Norge har eksistert i flere tiår. Tornedalsrådet har jobbet med denne ideen gjennom flere år, forstudier ble gjort i 1994 og banen fikk da navnet Nordkalottbanen.

0
11