Det vi da snakker om er i realiteten luftvern mot fiendtlige fly, som alt etter hvilket system som blir valgt, også kan ha evne til beskyttelse mot ballistiske missiler med kortere rekkevidde.

I en leder 18. mai i år, under tittelen «Livet under rakettskjoldet» skriver Nordlys om rakettforsvar, basert på Klassekampens sak om et dokument som omhandler behovet for avansert luftvern. I denne saken er det viktig å holde tunga rett i munnen, og det er nødvendig å rydde opp i noen begreper og misforståelser.

Vi må skille mellom luftvern for beskyttelse av egne styrker ved et eventuelt angrep på Norge, og NATOs forsvar mot ballistiske missiler fra utenfor det euro-atlantiske område. Det Nordlys kaller «rakettskjold», er misvisende for det luftvernet vi skal utvikle. Det vi da snakker om er i realiteten luftvern mot fiendtlige fly, som alt etter hvilket system som blir valgt, også kan ha evne til beskyttelse mot ballistiske missiler med kortere rekkevidde.

NATOs ballistiske missilforsvar er et forsvar mot en økende trussel fra spredning av ballistiske missiler utenfor det euro-atlantiske området. NATOs missilforsvar er ikke rettet mot Russland og har verken intensjon eller kapasitet til å avskjære Russlands strategiske kapasiteter. Systemet er en ren defensiv kapabilitet mot en økende trussel, og er en del av NATOs kollektive forsvar. 

Regjeringen har hatt en regelmessig dialog med Stortingets organer om utredningsarbeidet knyttet til NATOs missilforsvar. Dette arbeidet er også omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren. Norsk tilslutning til NATOs missilforsvar ble besluttet av Stoltenberg II-regjeringen så tidlig som i 2010 i forkant av NATOs toppmøte i Lisboa i 2010. NATOs beslutning fra Lisboa gjorde det klart at alle kapabiliteter i form av avskjæringsmissiler og radarer mv. til det ballistiske missilforsvaret skal være basert på frivillige nasjonale bidrag. Samtidig ble NATO-medlemmene anmodet om å bidra, en anmodning som er gjentatt på senere toppmøter. Norge skal ikke delta i et amerikansk «rakettskjold», men vi utreder om vi eventuelt kan bidra til NATOs missilforvar på en måte som kan styrke Norges og alliansens sikkerhet. Utredningen vil som kjent være klar mot midten av neste år. Regjeringen har ikke tatt noen beslutning ennå.

Det Klassekampen, og derfor også Nordlys, baserer sin sak på, dreier seg derimot om hvordan Forsvaret skal utvikle sine luftvernsystemer til forsvar av kampflybaser og allierte mottaksområder. Langtidsplanen for forsvarssektoren konkluderte med en videreutvikling av dagens NASAMS-system og en styrking av luftvernkapasiteten gjennom anskaffelse av nye langtrekkende luftvernmissiler og sensorer. Systemene skal i første rekke forsvare Ørland og Evenes og skal utplasseres der. Dette var det bred enighet om i Stortinget da Langtidsplanen ble vedtatt i november i fjor. 

Arbeidet med etablering, oppgradering og anskaffelse av luftvernsystemer pågår slik det er beskrevet i langtidsplanen. Det at Nordlys ikke har fått mer informasjon om disse systemene, skyldes ganske enkelt at dette arbeidet ikke er kommet så langt at det er mye å informere om, utover det som står i Langtidsplanen. Forsvarssektoren er gitt i oppdrag å forberede styrking av luftvernet gjennom anskaffelse av nye luftvernsystemer med langtrekkende luftvernmissiler og sensorer i perioden 2021–2024.

Langtrekkende luftvernmissiler skal beskytte våre baser mot innkommende missiler og fly noen tusen meter opp i lufta og har langt mindre rekkevidde enn de avskjæringsmissilene som skal stanse langtrekkende ballistiske missiler hundrevis av kilometer oppe i atmosfæren.  For å unngå misforståelser og unødig sammenblanding er det viktig å se, og akseptere, forskjellen på luftvern og det missilforsvaret som utvikles i NATO-rammen.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Advokatforeningen i Norge advarer mot å legge ned det juridiske fakultetet i Tromsø.

4
328

Hurtigrutens forhandlinger med Tromsø Havn har havarert. Nå vil ikke Hurtigruten benytte seg av Tromsø Havn sine tjenester, inkludert den splitter nye passasjerterminalen som er under bygging.

4
288