Etter at allmenn verneplikt i praksis ble avviklet, er Forsvaret blitt distansert fra allmennheten. Så lenge "jeg" kan leve i bobla og har fiber, facebook, café latté og en årlig sydentur, trenger jeg ikke å bry meg, skriver Svein Wara. Bildet er fra 8. mai-markeringa i Vatneleiren i Sandnes i fjor. Foto: Tore Ellingsen, Forsvaret

Nordmenn - gratulerer med friheten!

Forsvaret forventes å gå til kamp underbemannet, uten panservern, uten luftvern, uten reserver, uten tilstrekkelig ammunisjon og uten relevant kampkraft. Det er som å sende fotballandslaget til finalekamp i tøfler.

På denne dagen feirer vi vår frihet, våre forfedres forsvarskamp, og ikke minst våre veteraner og soldater. De som med våpen i hånd har tjent sitt land i utlandet og representert statens utøvende makt i utenrikspolitikken. De fortjener vår respekt og vår takknemlighet, for det er ikke gitt for alle og stille seg mellom en fiende og oss andre. Småstaten Norge har alltid tatt internasjonal sikkerhet på alvor, og har alltid vært tilstede når krigens ødeleggelser har truet ute i verden. På hjemmebane derimot har vi ikke vært like påpasselig.

Manglende statssikkerhet oppleves ikke som et reelt problem for den enkelte nordmann. Det er et massivt flertall for forsvar i befolkningen, men forsvarsflertallet slår gjerne sprekker når folket oppdager at forsvar er en prioriteringssak og at ”deres” saker må ta regningen. Vi er blitt så selvopptatt at det er alltid “noen andres” problem. Vi har vært forunt å leve i fred i mer enn to generasjoner, og okkupasjon, brann, ødeleggelse, forfølgelse og krig, virker betryggende usannsynlig og behagelig fjernt. Freden er blitt en selvfølge.

Etter at allmenn verneplikt i praksis ble avviklet, er Forsvaret blitt distansert fra allmennheten. Gjennomsnittet av den oppvoksende generasjon har ingen relasjon eller eierskap til at forsvar av Norge er et felles borgeransvar. ”Alle statsborgarane har i regelen den same skyldnaden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn til fødsel eller formue”, heter det i Grunnloven. Den jevne nordmann trenger ikke og vil ikke forholde seg til det. Forsvaret er “noen andre” - og det rammer ikke meg. Så lenge “jeg” kan leve i bobla og har fiber, facebook, café latté og en årlig sydentur, - trenger jeg ikke å bry meg.

Vårt storting er også blottet for statsmenn som kan heve seg over enkeltmenneskets egosentriske prioriteringer og ta ansvar for helheten. Det oppleves som om statslederen Erna Solberg har trådkorset på velferdsløsninger som hun mener gir henne bedre politisk avkastning enn sikkerhetspolitikk, slik at hun kan sikre seg det neste valget. Hun er personlig ansvarlig for at regjeringen trosser et politisk flertallet på Stortinget, som ønsker å gi Forsvaret en finansiering på 2% av bruttonasjonalprodukt. Det burde være oppsiktsvekkende at hun personlig trenerer gjennomføring av en politikk det er et massivt flertall for, og følgelig ikke respekterer flertallsstyre som demokratisk prinsipp. Det er et paradoks at der våre soldater er villige til å sette sitt liv på spill for landets sikkerhet, synes det som om Erna er villig til å sette landets sikkerhet på spill for å vinne det neste valget. På denne dag - skam deg, Erna Solberg.

Det er en glimrende prestasjonskultur i dette landet der vi er opptatt av å få til de beste løsningene. Men for forsvarssektoren er halvgjort godt nok. Vi planlegger med tap - for i krig er andreplassen potensielt utslettende. “Nesten rammer ikke mannen av hesten”. Forsvaret forventes å gå til kamp underbemannet, uten panservern, uten luftvern, uten reserver, uten tilstrekkelig ammunisjon og uten relevant kampkraft. Det er som å sende fotballandslaget til finalekamp i tøfler. Om kompetansen er høy - spiller ingen rolle. Det vil bli stygt.

Det arbeider flere mennesker på Rikshospitalet enn i Hæren. Den jevne nordmann er tilfreds med at vi har et forsvar, men behagelig uengasjert i forhold til at Forsvaret er utilstrekkelig. Folket har dermed fått de politikerne de fortjener, men dersom landet blir lagt i grus er det politikerne og ingen andre som må bære ansvaret. Det vil bli lynsjestemning når rettferdighetssansen våkner fra fredsdvalen. Folket vil komme til å kreve rettferdighet for at de vernepliktige, deres sønner og døtre, med overlegg og forgjeves ble kastet til hundene.

Gratulerer med frigjøringsdagen. Nyt friheten mens vi har den. Den er ingen selvfølge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse