Innlegg i Nordnorsk debatt.

Nordmenn har særretter, ikke samene!

Likebehandling er ikke likeverd. Likebehandling kan bety at majoriteten kjører over minoriteten, det er et stygt overgrep.

Hver gang noen ytrer et positivt ord om samer på dette forumet, rykker de samme norske krigere ut i frontalangrep. Det er trist, forutsigbart og fordummende.

Argumentene er den samme visne buketten: “Samer er ikke urfolk, samer har særrettigheter, Sametinget bør nedlegges og Finnmarksloven oppheves. Alle skal behandles likt.”

For ordens skyld, jeg er ikke same. Men jeg har ei datter og to barnebarn som bærer sine kofter med stolthet i Tromsøs gater. De har samisk som morsmål og klarer å beholde det i ishavsbyen. Jeg er stolt. Men deres hverdag er ikke fylt med særrettigheter, Jarl Hellesvik, Karl-Wilhelm Sirkka, Kjell B. Mortensen, Odd Handegård m.fl.!

For særrettighetene er det de norske som kan nyte godt av.

Ola Nordmann våkner hver morgen og vil gjerne vite hva som har skjedd i verden siden i går. Han kan velge mellom et utall nyhetsmedier som formidler siste nytt, selvsagt på hans eget språk. Noen går i dybden og analyserer, andre er tabloide og fatter seg i korthet. Avhengig av tid og dagsformen, velger Ola Nordmann det som passer.

Samer har ikke det privilegiet. Språk er viktig, språk er det stedet der identiteten søker tilflukt for et folk som ikke har nasjonalgrenser eller andre sterke nasjonale symboler å lene seg til.

Kanskje har Kari Nordmann skolebarn. De kan være trygge på at de får det beste av læremidler, kvalifiserte læremidler og selvsagt kort vei til skolen. Samiske barn må kanskje nøye seg med ei foreldet lefse av ei lærebok, noen stensiler og tilfeldige lærere.

Av og til må Ola Nordmann henvende seg til offentlig myndighet. Det kan være en søknad, en klage eller bare en forespørsel. Han vet at han får svar på sitt eget språk. Samer har ingen garanti for det.

Kari har en forelder som har nådd moden alder og snart trenger pleie og omsorg. Da er det godt å vite at en institusjon med dyktige fagfolk snart vil ta imot far eller mor, og de vil snakke det språket den aldrende forstår. Eldre skal behandles med respekt og verdighet, og de skal bli hørt. Det er en universell rettighet, for noen stopper det mot en språkmur.

Av og til må selv sterke Ola innom et sykehus eller en helseinstitusjon for behandling eller sjekk. Han har lite å frykte, de vil kunne kommunisere lett om problemene og sikkert ha tid til en fleip og kanskje litt sladder med. En aldrende same vil kanskje ydmykt spørre om det er tolk på sykehuset, eller prøver å jatte med og svare litt ja og litt nei. Som kan være helsefarlig.

På høytidsdager ikler Kari seg bunad og sprader stolt blant likesinnede. Hun nikker til hilsninger og beundrende blikk, jada, det er vossabunad i tredje generasjon! Du verden så flott! Samen i kofte kan møte ukvemsord. Ganske nylig ble den kalt “oppviglerplagg” og “kampkostyme” her i kommentarfeltet. 

Ola Nordmann vet at han kan lene seg til solide demokratiske institusjoner. Stortinget er der og vil alltid være der. Samer må fra morgen til kveld tåle nålestikk mot deres eget, svake parlament. Og denne Ola kan reise landet rundt og være trygg på at ingen stiller spørsmål ved hans identitet og lojalitet. Samer vet at rundt nese sving kan en ny utskjelling vente.

Og så snakker denne gjengen fortsatt om samiske særrettigheter!

Utgangspunktet burde være enkelt. Grunnlovens paragraf 108 pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Kong Harald sa ved åpningen av Sametinget i 1997 at den norske stat var grunnlagt på territoriet til to folk, nordmenn og samer.

Grunnloven og kongens ord bør veie tungt. Men noen bedrevitere bare vifter bort dette som irriterende mygg en sommerkveld, for de har fasiten. Alt er bløff og bedrageri, hevder de.

Samer hevder ikke at de er urfolk fordi de kom først. Men det er uomtvistet at de befolket Nordkalotten før statsgrensene ble trukket. Derfor er de urfolk.

Så innvender noen at “de er jo som oss, de bor i hus og jobber med datamaskiner og er fullt integrerte”. Ja, og heldigvis, samer har den samme rett som oss andre til å ta i bruk sivilisasjonens goder. Men de er like fullt samer. Som vi er nordmenn , eller svensker, endog vi har svelget den amerikanske kulturen med hud og hår. Hvis alle samer må kjøre med rein og bo i lavvo for å være samer, ok. da er det bare nordmenn som kjører med hest og kjerre og bor på et småbruk uten vann og strøm som er norske! Håpløst.

Jeg har arbeidet i Finnmark som journalist noen tiår. Før Sametinget kom, kunne alle avfeie en samisk politiker med at “du er ikke representativ”. Det var den enkleste måten å avvise alle samiske krav på. “Jeg kjenner en ekte same som mener noe helt annet”, sa Ap-makten i Finnmark. Hvor var den samiske stemmen? Ingen steder, for alle synspunkter kunne effektivt drepes med at “du er ikke representativ”. Så kom Sametinget. Og det er også galt. Men de er et folkevalgt, representativt organ som nettopp har som mandat å formidle den samiske stemme. Endelig kunne noen med autoritet snakke på vegne av et folk.

Skytset rettes også mot Finnmarksloven og Fefo (Finnmarkseiendommen). Eiendommelig. For ingen bejublet Statens Skoger og ordningen med Statens umatrikulerte grunn. Finnmarksloven ga finnmarkingene muligheten til å bli herrer i eget hus. Endelig. Og innbyggerne i fylket har en unik mulighet til å kreve eiendomsrett eller bruksrett til områder via Finnmarkskommisjonen. Det er et enestående tilbud. Folk kan kreve sin rett, og få den behandlet av en domstol, helt opp til Høyesterett. Det koster dem ikke en krone, og det er kommisjonen som må skaffe til veie dokumentasjon og vitner. Alternativet hadde vært å gå til sak, med uoverkommelige utgifter til advokater i mange rettsrunder. Bare i Karasjok venter nå over 100 saker på å bli behandlet av Finnmarkskommisjonen. 

I vår store verden finnes rundt 6000 kulturer. FN har 193 medlemsland, samt noen observatørstater. Det sier seg selv at vi må leve sammen. Enhver kultur kan ikke ha sin egen nasjonalstat. I flertallet av verdens land lever ulike språk og kulturer side ved side. Noen steder byr det på konflikter, sågar blodige oppgjør. Andre steder kan folk omgås i respekt og harmoni. Majoriteten er alltid den sterke part. Norsk språk og kultur er ikke truet. Vi har god plass for et kulturelt mangfold, også med innslag av innvandrere og flyktninger. Landets lover setter rammene, men det må også gjenspeiles i innbyggernes hoder og hjerter. Da må noen fordommer først viskes ut.

Mange steder er samisk språk og kultur svært utsatt. Det samiske er ikke farlig. Vårt land blir uendelig mye fattigere om vi ikke gir romslig plass til våre samiske medborgere. Grunnloven, og FN, forplikter oss, men først og fremst er det et moralsk ansvar for oss alle å bidra til at samene som folk overlever.

Likebehandling er ikke likeverd. Likebehandling kan bety at majoriteten kjører over minoriteten, det er et stygt overgrep. Samer fortjener likeverd. Derfor må de noen ganger få særrettigheter. Men foreløpig er det vi norske som kan meske oss med privilegier.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse