Nordnorgebanen i nytt lys

Kan Finlands forslag om en jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes, alternativt fra Kolari til Tromsø, endre den negative, nasjonale fortellingen om Nord-Norgebanen som et fånyttes prosjekt, uten transportøkonomisk verdi?

Finnene ønsker seg tilgang til isfrie havner i nord for sine store malmforekomster i Lappland, og vurderer samfunnsnytten av jernbaner i nord som stor, både for Norge og Finland om de bygges ut.

Selv om historien om NN-banen ikke kan forandres, kan vurderingen om dens betydning endres. Dagens fortellinger om jernbane i nord påvirkes nå av Finlands iver etter å få bygget jernbaner til norgesgrensen, spesielt banestrekningen Rovaniemi –Kirkenes.

En gang tidligere har finsk utbygging av infrastruktur i nord endret norsk tenkning om infrastruktur på norsk side. Finland fikk sin selvstendighet i 1917, og områdene på østsiden av Pasvikelva, Petsamo, ble finsk område. Finland fikk sin Ishavskorridor og startet en storstilt utbygging av infrastruktur, spesielt veibygging fram til ishavskysten. Plutselig fikk Øst-Finnmark veiforbindelse sørover i Finland, like til Sentral-Europa. Det utfordret Norge, og veibygging på norsk side kom i gang. Parallellen til dagens situasjon er interessant. Om Finland lykkes i sine planer vil vår nasjonale vurdering av Nord-Norgebanen måtte revurderes.

Men Norge sier som før; nei, nei NEI !  Da Støre var utenriksminister i Stoltenberg-II, og  møtte sin  finske kollega på Nordkalottkonferanse for bl.a å samtale om en finsk jernbaneutbygging til Skibotn  med mulig forlengelse til Tromsø, uttalte Støre ifølge Nordlys: Det blir vel helst bare en linje på kartet. Støre repeterte her Norges nasjonale fortellingen om Nord-Norgebanen:  «For dyrt! For dyrt !! Samfunnsøkonomisk ulønnsom! Siden den gang har det vært stilt fra AP-hold.

Motsetningen mellom landsdelens majoritetsbefolkning  og den partipolitiske elite i jernbanesaka, representerer en fortsettende historisk devaluering/neglisjering  av landsdelens  transportbehov, og av befolkningens  nasjonale identitet. Transportmessig er Nord-Norge  svakt integrert i landets transportfelleskap. Hvor lenge den nasjonale jernbanefortellingen kan holde landsdelen utenfor, betinges av industrikapitalens krav om effektive transport for sine varer og tjenester. Veksten  innen fiskeri/ havnæring, industri/bergverk og turisme/reiseliv ekspanderer raskt, og Finlands jernbaneplaner  i nord har et vekst- og  utviklings-potensiale som kan endre vår negative, nasjonale fortelling om Nord-Norgebanen  i takt med utvikligen.       

Nasjonale historier har alltid mytiske elementer som inngår i fortellingen. Elementene i den nasjonale fortellingen  om NN-banen  består av et  utvalg politisk  fakta som passer inn i «nåtidsstatens» offisielle standpunkt. Eksempler på slike fakta er ufremkommelige fjorder og fjell, kostnadskrevende, transport- og samfunnsøkonomisk sløseri. De er nødvendigvis ikke usanne, men deres gyldighet er betinget av den historisk sammenheng de fortelles i, og i forhold til alternative fortellinger om jernbanens betydning i utviklingen av landsdelen.

Vi, både velgere og folkevalgte, har gjennom utdanning fra grunnskole til universitet, fått jernbanefortellingene sett sørfra inn med « morsmelken», om hvor kostbart og ugjennomførbar en NN-bane er. De nasjonale fortellingene, har fått definere våre standpunkter, og liketil blitt en del av det offisielle nord-norske historieoppfatningen som mange av våre nordnorske politikere også forfekter. 

Mens finnene drøfter utbygging nordover til Kirkenes alternativt til Tromsø på nasjonalt nivå, hodes tilsvarende drøfting i Norge på kommunalt/fylkeskommunalt nivå.

Samtidig krangler  «fylkene» innbyrdes om trasevalg, Kirkenes står mot Tromsø. Fra Regjering og Stortinget høres intet. De er tilfreds med tingenes tilstand, krangel i nord, Sør-Norge først ! Sør-Norge først!  Med andre ord, et splittet «nord» mot et samlet sør i jernbanesaka. Ingen forlengelse av jernbanen nordover. Hilde Sagland har  rett (Nordlys 27.01), en splittet landsdel er det beste argument har for å bevare «status quo» i jernbanesaka.  

Og bakom synger geopolitiske hensyn. Tenk deg Kirkenes/Finnmark med daglig jernbane- utveksling og  sosioøkonomisk nærkontakt, og verdenshandel over Helsinki, mens kontakten sørover i Norge er en skarve Hurtigrute og ingen jernbane, knapt nok et næringsfunksjonelt veinett. Det er en problemstilling som utfordrer. «Jernbanetrusselen» fra Finland kan bli  krafta som kan endre fortellinga om Nord-Norgebanen om bare vi nordpå sto sammen som ett folk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse