Selve bisettelsen av den nordnorske regionen fant sted fra fylkesbygget i Tromsø mandag formiddag.  Fylkesrådslederne i Troms og Nordland holdt hver sin korte tale ved graven, deretter gikk de hver til sitt.

Nyhetsbildet tatt i betraktning kunne det passet med gravøl fra Ølhallen et steinkast unna. Der er mange nordnorske sorger slukket over en Mack-øl eller flere.

Uansett er det på sin plass med et lite minneord når det er klart at regjeringens regionreform er i ferd med å bli en heidundrende fiasko.

Det skyldes delvis at kommunalminister Jan Tore Sanner serverte måltidet på en ganske tom tallerken. For regionale politikere har det i lang tid vært klart at regjeringen ikke vil fylle den nye regionen med reell nordnorsk beslutningsmakt. Det lå for langt fremme å bli herrer i eget hus.

Utgangspunktet var ikke det beste. Høyre og Frp, som begge mener landet kun trenger to folkevalgte nivåer, kommuner og Staten, tok mål av seg til å gjennomføre regionalisering i Norge. Også derfor ble Region Nord-Norge en tom tønne som romlet stadig svakere, inntil den stanset helt opp.

Og siden man ikke har hatt en reell overføring av makt fra Oslo å snakke om, har det folkelige engasjementet vært lik null. Det har selvfølgelig gitt motkreftene fritt spillerom.  

De nordnorske politikerne har dermed kvittert ut de såkalte nabosamtalene mellom de tre fylkene som et rent pliktløp, i trygg forvissning om at den nordnorske regionen trolig aldri noensinne ville se dagens lys.

Stor ståhei for ingenting har dette spillet for galleriet altså vært. Regionen er død, men Nord-Norge lever heldigvis videre som en stor kraft. Og med alt sitt rike mangfold - geografisk, kulturelt og økonomisk.

Det er fremdeles lov til å være optimist og håpe at landsdelen vil støtte hverandre i de store sakene.  Og tro at vi drives av en god vilje til å snakke hverandre opp, i stedet for å kaste dritt mot og om hverandre.

Håpet om framsnakking lever, selv på en dag da Avisa Nordland i en redaksjonell kommentar om kampen mellom Mack og Rema, har anskueliggjort  et Tromsø-hat  hos lillebror Bodø som stikker dypere enn noen kunne ane.  Det er trist å lese skadefryden over de store utfordringene tradisjonsrike Mack Bryggeri står overfor.

Det er åpenbart at dette handler om noe mer enn godmodig rivalisering fra Bodø i retning Tromsø. Også kommentarartikler i aviser kan jo ende opp som det verste skvip, når det bobler over av direkte og destruktivt fiendskap fra Nordlandsbyen.  Rema er milliardbutikk og det er all grunn til å være stolte over folk i Nord-Norge, som tar opp kampen for egne merkevarer og lokale arbeidsplasser. Dette handler ikke om smaken på øl, men om maktkonsentrasjon i daglivaremarkedet i Norge.

Men Avisa Nordland ser det ikke slik.  Der er svaret «Kjære Mack – jeg kommer ikke til å gå i øl-tog for dere i Bodø». Slik kan det også sies på en dag da 130 bryggeriarbeidere i Tromsø og Balsfjord frykter for sitt levebrød, i kampen mot Reitan-gruppen og den norske kjedemakten.  Er dette et uttrykk for tankemåtene i Nordland fylke for øvrig?  Det håper vi inderlig ikke.  I såfall har vi ikke mer å snakke om.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Utviklingen av Tromsø er inne i en skjebnetid. Det krever en debatt som handler om mer enn hvor mange bompengestasjoner vi skal ha – eller hvor høy drivstoffavgiften bør være.

7
123

Skytebanesaken: Tromsø kommunen har brukt over 7 millioner på utredninger og utbetalinger de siste fem årene, skriver dokumentarist Hanne Johnsen.

4
34