Ingen vil bli dominert av det gamle nabofylket. Da er det bedre at staten har kontroll

Når regjeringen deler landsdelen i to regioner uten forutgående demokratisk prosess, er det uttrykk for uklar innsikt i de historisk, nedarvete konfliktmønstre, knyttet til identitet.

Regionreformen har aktualisert spørsmålet, hvem er nordlending? Fortellinger om Nord-Norges identitet er mange, og kan fortelles på ulikt vis. Den som behersker fortellingen om fortiden, behersker også nåtidens oppfatninger. Et særtrekk ved mange nasjonale fortellinger om Nord-Norge, er kulturell nedvurdering,    

Når regjeringen deler landsdelen i to regioner uten forutgående demokratisk prosess, er det uttrykk for uklar innsikt i de historisk, nedarvete konfliktmønstre, knyttet til identitet. Reformens mål er sterke regioner, høy produktivitet, og velferdsordninger i konkurranse med andre regioner (i sør). Reformens logikk argumenterer derfor for en samlet landsdel.  

Kulturell nedvurdering har vært en sentral, historisk nedarvet identitet og konfliktlinje i nord-sør- forholdet, men også internt mellom befolkningsgrupper, kommuner og fylker i landsdelen. Eksemplene er mange, og kan knyttes an til språklige, etniske og politisk begrunnet forskjellsbehandling. I forhold til sentralmakta  har de tre nordligste fylkene stått nederst ved døra i fordelings- og utjevningspolitikken. Denne posisjonen kan være, en blant flere grunner, til at fylkene opptrer som individuelle konkurrenter i forhold til sentralmakta med innbyrdes mistenksomhet. Forholdet mellom Bodø og Tromsø opp gjennom historien kan stå som eksempel på splittende identitetsfellesskap. Ingen av fylkene vil bli dominert av nabofylket. Da er det bedre å bli dominer av staten. Da vil ingen kunne oppnå maksimale fordeler. Den sterkeste, her staten, vil mestre sine omgivelser (to-delt NN), den svakeste vil bli mestret. 

Hvordan to små nordnorske regioner, hver for seg skal kunne styrke  landsdelens posisjon i forhold til sør, er derfor uforståelig. Her har  Skjalg Fjellheim (Nordlys) rett når han skriver: «Nå kan den nordnorske identitets-samhørighet svinne hen, forsøkt dyttet ned i den tilbakeskuende fylkeslogikkens mørke gravkammer» Hans konklusjon om vår felles nord-norske identitet ofres til fordel for den fylkesvise lokale. Nordland har lite til felles med Finnmark, uttalte redaktøren i Nordlands Fremtid i sin argumentasjon for hvorfor fylket ikke kan inngå i samlet nordnorsk region. (Dagsnytt 18, 15.mars) 

Når identitet tillegges så stor betydning i spørsmålet om holdninger til den foreslåtte regioninndelingen, er det betimelig å spørre: Hva er identitet, og hvilken betydning har den for våre valg?        

Identitet handler om de verdier i vår selvoppfatning som oppleves som særlig verdifull. Slekt, familie, kultur og natur inngår i verdiene. Likhet og frihet er to sentrale verdier i forhold til politiske spørsmål. Ifølge filosofen McIntyre kan identitet uttrykkes slik:

Jeg er noens sønn eller datter, noen andres fetter eller onkel; jeg er borger av denne eller hin by, utøver av dette eller hint yrke, jeg tilhører denne klanen, denne stammen, min nasjon… Fra min familie, min hjemby, min stamme min nasjon arver jeg en rekke forpliktelser, forventninger og rettigheter. Disse er gitte størrelser i mitt liv, mitt moralske utgangspunkt. 

Sitatet reflekterer både en privat subjektiv, lokalt orientert identitet, og en overbyggende kollektiv. Med sine felles normer, verdier og praksisformer  avgrenser den kollektive identitet nordnorsk  fellesskapet mot omgivelsene sør. Sitatet viser også at identitet knyttes an til et  stort antall kryssende konfliktlinjer på kryss og tvers. Bror mot søster, familie mot familie, By mot by osv.  Anvendt på debatten om en felles nordnorsk identitet vil et stort antall kryssende skillelinjer skape krysspress. Krysspress mellom uforenelige holdninger og høyt konfliktnivå, stiller befolkningens i en tvangssituasjon, et dilemma,  - det å velge mellom uforenelige verdier.  Dilemmaer vet vi fra valgforskningen virker inn på befolkningens engasjement og mobiliseringsevne, og kan bidra til passivitet i opinionen, en form for likegyldighet. Avgjørelsen overlates derfor til makthaverne.

Kan dette være noe av årsaken til fraværet av mobilisering for  en felles nordnorsk identitet?  For når en lytter til landsdelens politiske talsmenn og kvinner, fokuserer de mer på hva som skiller enn hva som forener. De argumenter ut fra en subjektiv lokal identitet. Finnmarkingene som blir spurt ser sine interesser best ivaretatt ved å stå uavhengig. De vil ikke bli overstyrt og komme nederst på prioriteringslista i forhold til Troms og Tromsø. Nordlendingene er fornøyde. Fylket Nordland vil bestå uendret. Tromspolitikerne er avventende.

Uttalelsene reflekter fylkesvise skillelinjer som gås opp på bakgrunn av fylkenes historiske fortellinger om seg selv, og lokal, subjektiv identitet. Flere nasjonale motsetningsforhold kan spores i debatten. Forholdet mellom økonomisk vekst og industriutvikling på den ene side, og hensynet til natur og miljø på den andre står sentralt. Oppdrett, fiskeri og  oljekapital er sentrale stridsspørsmål som berører hele landsdelen. 

Den nordnorske stemmen er uklar. Den nordnorske identitet er ikke samlende. Det åpner for at bestemte samfunnsgrupper med sin retorikk vinner opinionen for sine virkelighetsbeskrivelser. Geografisk, og etnisk distanse, store maktforskjeller og høyt affektnivået gjør båndene mellom fylkene distanserte og kjølige. Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheims konklusjon … [… den nordnorske  identitet svinner hen… dyttet ned i den tilbakeskuende fylkeslogikk mørke gravkammer…]  er faktisk en virkelighetsnær beskrivelse. 

 Et splittet Nord-Norge på disse premisser styrker neppe landsdelens stilling  i forhold til sør.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer