Vi har et meget stort nettverk av mennesker med slike spesialkunnskaper i Norge som bør dras nytte av, spesielt i et prosjekt som dette.

Som amatørhistoriker og forfatter er det svært gledelig for meg å se at det satses på å forske mer på krigen i Norge og da spesielt Nord-Norge gjennom de store bevilgninger som nå er gjort til et femårig nasjonalt forskningsprosjekt. Det trengs. Etter mitt skjønn er det et akutt behov både å se på etablerte ”sannheter” om krigstiden i Norge og å belyse ulike aspekter ved krigstiden, spesielt her i Nord-Norge.

Imidlertid vil jeg gjerne få dele noen få ”bekymringer” eller forslag. Selv om jeg ikke har noen formell historisk utdannelse har jeg vært heldig nok til å ha hatt anledning til å jobbe med krigshistorie og jeg har flere bøker bak meg, blant annet to utgaver av det som ble den største boka om slagskipet Tirpitz, utgitt av Midt-Troms Museum i 2006 og i ny revidert og utvidet utgave på engelsk i 2015, sammen med en dansk forfatter. Jeg har også i samarbeid med en annen norsk amatørhistoriker utgitt et større verk om Luftwaffes jagerflyavdelinger i Norge på et engelsk forlag i 2008. For tiden jobber jeg med det som skal bli den definitive historien til det tyske flyet Heinkel He 115, som bl.a. tjenestegjorde i Marinens Flyvevåpen både i Sør- og Nord-Norge under siste krig og var det mest moderne flyet i norsk tjeneste på den tiden. Dette er et større samarbeidsprosjekt med flere norske, tyske og spanske forfattere og historikere. Alle disse bokprosjektene har gjort at jeg etter hvert har fått god kjennskap til det som finnes av litteratur om krigen i Norge og ikke minst hva som finnes av dokumentasjon i norske og spesielt utenlandske arkiver.

Og det er her jeg har noen små ”bekymringer” eller forslag om man vil, som jeg gjerne vil dele her.

Det er ingen tvil om at dette prosjektet er i meget gode og profesjonelle hender og jeg nærer ingen tvil om at sluttresultatene kommer til å bli høyst interessante og lesverdige. Men jeg sitter igjen med et inntrykk at det er den norske siden og de større historiske trekk som vil vektlegges. Dette er kanskje naturlig, men i og med at jeg har en litt annen interessesfære og tilnærmingspunkt til krigen i Norge, er det noen aspekter ved krigen som jeg synes det også bør satses på som kanskje ikke prosjektets deltagere har ansett som like viktige?

Det første er selve okkupasjonsmakten. Ikke glem at okkupasjonsmaktens krigshistorie i Nord-Norge også er en del av vår krigshistorie. Med dette mener jeg at det ikke kun er i perioden april-juni 1940 hvor dette er relevant for Nord-Norsk krigshistorie. Vi trenger å få belyst okkupasjonsmaktens aktiviteter i Nord-Norge gjennom hele krigen, både hva gjelder utbygging av forsvarsverker, flyplasser, havner osv., men også stasjonering av styrker og avdelinger til de ulike forsvarsgrener i perioden 1940-45. Og selvsagt også de operasjoner og kamphandlinger som fant sted i regionen.

Og disse punktene mener jeg bør belyses ikke kun i et sosialt og økonomisk aspekt som gjerne gjøres i tradisjonell historiefaglig forskning på krigen i Norge. Det vil etter mitt skjønn også være ønskelig å få bedre belyst og presentert de tekniske og militærfaglige aspektene ved disse aktivitetene. Etter min erfaring er dette aspekter som ofte ikke belyses eller behandles godt og detaljert nok i tradisjonell historieforskning i Norge. Jeg skal selvsagt ikke påstå at det gjelder i dette tilfellet, men dette skyldes ofte at slik detaljkunnskap som dette krever, ikke er tilstede hos tradisjonelle historieforskere ved universiteter og høyskoler.

Slike detaljkunnskap finnes ofte hos slike som undertegnede, om jeg i all ydmykhet kan få si det. Altså folk som ikke har formell historieutdannelse, men har ervervet seg kunnskap ved å ha dette som hobby og som har studert ulike temaer ”privat” i en årrekke.  Jeg kjenner til mange slike amatørhistorikere i Norge som har en enorm kunnskap om mange spesielle krigsrelevante temaer som jeg vet ikke finnes på universiteter og tradisjonelle historiemiljøer i Norge. Jeg håper prosjektets deltagere vet å dra nytte av denne kunnskapen om nødvendig. Vi har et meget stort nettverk av mennesker med slike spesialkunnskaper i Norge som bør dras nytte av, spesielt i et prosjekt som dette. Flere av disse sitter også på unike private arkiv og bildesamlinger.

Et annet aspekt som jeg mener det er svært viktig å nevne for denne gruppen er utenlandske arkiver. Jeg er overbevist om at prosjektets deltagere kjenner godt til disse, men jeg skulle gjerne ha visst hvor godt de kjenner til dem? Jeg har ved flere anledninger de siste 12 årene besøkt det tyske riksarkivet (Bundesarchiv) i Freiburg og Koblenz for å finne stoff både til mine bøker, men også som en del av Midt-Troms Museums innsamling av krigsdokumenter fra vår region. I Freiburg finnes det en utrolig samling av originale dokumenter med relevans til Nordnorsk krigshistorie. Faktisk så mange at det er meget dyrt og tidkrevende å få tak i alt som har vist seg å være relevant. Vi har derfor vært nødt til å bestille de vi trenger over tid og Midt-Troms Museum har nå en samling av slike dokumenter. Men det er etter mitt skjønn absolutt nødvendig at noen av prosjektets deltagere besøker Freiburg og sjekker godt hva mer som er der og forsøker å få skaffet det som de måtte finne som er relevant.

I Koblenz ligger det tyske bildearkivet og jeg har vært der på leting etter bilder fra vår region. Det jeg fant forbløffet meg! Det var et meget stort antall bilder i svært høy kvalitet fra Troms og mange av disse har så vidt jeg har sett aldri vært publisert før. Disse bildene vil være av meget stor betydning for vår kunnskap om nordnorsk krigshistorie, men å anskaffe dem for publisering er igjen dessverre meget dyrt og tidkrevende. Jeg vil derfor anbefale prosjektet å undersøke dette arkivet også for som kjent forteller et bilde mer enn tusen ord!

Til slutt, jeg håper at prosjektets deltagere kjenner til at det finnes mindre museer i regionen som sitter på mye kunnskap. Mitt eget er vel allerede nevnt, det finnes andre. Jeg vil sterkt anbefale at disse kontaktes og eventuelt tas med på dette prosjektet for temaet er så enormt og komplekst at en enkelt person, selv ikke en mindre gruppe, ikke kan få med seg alt! 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Fornorskningen, med sine mange masker og drakter, handlet før og handler enda om mye mer enn språket som folk har blitt fratatt.

0
14