Det er ikke så rart om man ikke har hørt om Nordnorsk Råd, et politisk samarbeidsorgan bestående av fylkesrådene i Nordland, Troms og Finnmark . Siden etableringen i 2014 har rådet ligget godt under radaren. Bildet viser et rådsmøte i Tromsø i november 2014. I forgrunnen daværende leder, fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) fra Nordland. Foto: Nordland fylkeskommune

Nordnorsk råd to the rescue

Det vil oppstå situasjoner hvor de to gigantfylkene i nord vil havne i direkte konkurranse, om arbeidsplasser, oppgaver og nordområdepolitikk, skriver gjestekommentator i Nordlys, Siri Beate Arntzen.

Nordnorsk Råd – vi trenger deg.

Jeg tar meg selv ofte i å nynne på den klassiske Åpen Post sketsjen til Harald Eia titt og ofte – ”Nordland, Troms og Finnmark, Nordland, Troms og Finnmark, Nordland, Troms og Finnmark”. Når tre blir til to kan følelsen lett bli at det ikke høres rett ut. Det blir ikke den samme gode rytmen som før. Når det kjente verset endres kommer også de mer ubehagelige tankene. Vil de to nye regionene virkelig passe sammen, eller vil rytmen rundt Nordland, Troms og Finnmark bli brutt, og samarbeidslinjene færre? Jeg kjenner at jeg gjerne kunne trengt en nordnorsk betryggelse, noen som kunne legge hånda på skuldra mi og si at vi fortsatt er ett Nord-Norge, bygd rundt identitet, muligheter og utfordringer. Nordnorsk Råd – jeg trenger deg nå!

Det er ikke så rart om man ikke har hørt om Nordnorsk Råd. Det beskrives som et politisk samarbeidsorgan bestående av fylkesrådene i Nordland, Troms og Finnmark med sitt overordnede mål om å videreutvikle landsdelen gjennom samordning og fokus på felles interesser. Ambisjonen er der – å være en avgjørende aktør for samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Det kan vi vel strengt tatt ikke si at er tilfelle. Siden etableringen i 2014 har rådet ligget godt under radaren.  De kommer opp til overflaten nå og da og har blitt sett på sitt beste når det inngås samarbeid for å forstå frafall i videregående skole fra et nordnorsk perspektiv. Nordland, Troms og Finnmark.

Ledelsen er rullerende mellom de tre, og Troms har ikke lange tida på seg før sitt lederverv er over (ut 2017). Nordland hadde første verv, noe som vil si at det nå er Finnmark sin tur, midt i sammenslåingsprosessen som skal tre i kraft i 2020. Dette må utnyttes til sitt ytterste. Nordnorsk Råd må være nøkkelspilleren som beholde Nord-Norge som enhet, selv om fylkene går fra tre til to. Nordnorsk råd må på banen og garantere for at de vil jobbe for en enda sterkere landsdel, og ikke minst fortelle oss hvordan de tenker å gjøre det.

Jeg skal ærlig innrømme, jeg blir ordentlig nervøs når jeg tenker på den samarbeidsviljen vi vil trenge de neste årene. Det skal tas store beslutninger i den nye regionen som omhandler arbeidsplasser, status, kjøttvekt og balanserende eller konsentrerende utvikling. Det vil oppstå situasjoner hvor de to gigantfylkene vil havne i direkte konkurranse, om arbeidsplasser, oppgaver og nordområdepolitikk. Prosessen vil bli en åpen scene for vanskelige problemstillinger, og jeg vil være vitne som står på sidelinjen med vondt i magen og et inderlig håp om at dette vil gjennomføres med respekt og visjoner om noe større enn seg selv. Nordnorsk råd, det er nå du trengs!  

Det er ikke bare i forbindelse med den nye regionen vi må stå sammen.  Arne O. Holm skrev her om dagen en sterk kommentar i High North News, hvor han har tatt fram kalkulatoren og kommet frem til et dystert nordnorsk langtidsvarsel. I 2030, knappe 13 år fra nå (og vi vet alle hvor fort tida flyr) vil vi med dagens utvikling ha 40% pensjonister og knappe 160 000 arbeidstakere, 100 000 færre enn det vi i følge Konjunkturbarometeret trenger. Dette er en svimlende utfordring som må gripes fatt i med nye metoder, ikke gamle. Og – det haster. Når arbeidet med den nye regionen for alvor kommer i gang, må samhandlingsprosjektet møtes og rapportere underveis.

Nordnorsk Råd –  vi trenger deg STERK. Sterkere enn Landsdelsutvalget noen gang var. Muligheten er unik for å starte med blanke ark og bygge opp et organ som virkelig kan gjøre en forskjell, Ikke som en vag satsing som forholder seg mest under radaren. Et organ som vil tørre å smelle med dørene på vegne av alle tre (eller begge to, når den tid kommer). En aktør som legger hele sin nordnorske neve på skuldra mi og si at vi fortsatt skal være i lag, og enda bedre, sette agenda for hva som er god nordområdepolitikk.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer