Narvik-gruppa: Fra venstre Arne Bjørk, James Alexander Cowie, Vetle Tronstad, Erlend Restad, Christer Nordby og Christoffer Boothby.

NASA har sluppet oss om bord!

Body bilder: 
Tromsø-gruppa: Fra venstre bak: Tarjei Antonsen, Markus Floer, Ingrid Mann, Ove Havnes, Yngve Eilertsen, Sveinung Olsen. Foran fra venstre: Henriette Trollvik, Åshild Fredriksen, Rikke Hedelund Hansen og Tinna Gunnarsdottir.
Tromsø står for fysiske beregninger og fremstilling av selve instrumentet, og Narvik for elektronikk og styring.

Forskere, ingeniører og studenter her i nord hevder seg mot de store aktørene utenlands. Nå har NASA sluppet oss om bord på studentraketten G-Chaser!

Et team av 10 studenter ved Norges Arktiske Universitet, fem fra Tromsø og fem fra Narvik, har tatt utfordringen. De lager et komplett instrument for å måle støv i atmosfæren, en såkalt aerosol-detektor. Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.

Tromsø står for fysiske beregninger og fremstilling av selve instrumentet, og Narvik for elektronikk og styring. Prosjektet inngår i et stort internasjonalt sonde-rakettsamarbeid ledet fra Universitetet i Oslo med deltakere fra blant annet USA og Japan.  

Studentteam fra USA, Norge og flere andre land utviklet i fjor høst hver sine rakett-instrumenter som konkurrerte om å bli med på raketten. Når teamene er klare, setter NASA alle instrumenter i en rakett som er planlagt skutt fra Andenes i januar 2019. 

For tiden er prosjektgruppen godt i gang med å bygge instrument-designet. Det viste seg å være så bra at man kom seg gjennom nåløyet og ble godkjent i den så kalte «Critical Design Review» som ble avholdt 30. november. I bakgrunnen står inspirerte UiT-professorer som veiledere med umiddelbar interesse i kommende måleresultatene.

Målinger av aerosoler er viktig for å kunne utføre beregninger av hvor store mengder materiale som blir tilført jorda fra meteoritter som fordamper i jordatmosfæren der de danner aerosoler. Disse partiklene dannes i høyder mellom ca 65 km og 90 km, som er for høyt for fly og ballonger og for lavt for satellittbaner. Derfor er målinger med rakettinstrumenter i dag den eneste muligheten til å finne ut mer om disse partiklene der de opptrer.

Universitetet har en internasjonalt framstående forskningsaktivitet på støv i mesosfæren, noe som gruppen har dratt nytte av i utviklingen av instrument-designet, som er en videreutvikling av tidligere instrumenter. Mesosfæren er laget av jordens atmosfære som ligger over stratosfæren og under termosfæren, 50-80/85 km over jordas overflate.

Studentene gir uttrykk for at det er svært inspirerende å engasjere seg i et internasjonalt rom-prosjekt. De får erfaring med å designe et instrument som skal oppfylle kravspesifikasjoner fra NASA,  og de får legge fram egne resultater til vurdering og sammenligning med student-team fra andre land.

Til høsten skal alle teamene til NASAs testanlegg i Wallops for å teste alle instrumentene. Det gir kontakter og nye perspektiver, ikke minst på hvordan slike prosjekt ledes og hvordan ting foregår i andre land.

Prosjektet støttes i dag av de utførende instituttene og rektor ved UiT Norges Arktiske Universitet og Spacetec. Vi arbeider for å få fram flere sponsormidler, slik at det blir mulig for alle i studentgruppa å være med på testingen i USA.

I løpet av 2018 skal instrumentet være ferdig testet og klart for oppskyting i januar 2019. Følg med da!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse