Å utstede et slags diplomatpass til unge nordlendinger er ingen liten ambisjon. Gå deretter ut og tjen Nord-Norge!

Det er dette oppdraget Agenda Nord-Norge har påtatt seg på vegne av hele landsdelen. Og selskapet har for lengst utdannet de første såkalte «ambassadørene», der offentlige midler står sentralt som en del av finansieringen.

Nå er runde nummer to utlyst, med oppstart i oktober. Jakten på de 12 unge deltakerne til et ekslusivt ambassadør-program har startet. De skal blant annet «representere» Nord-Norge i den nasjonale offentligheten.

For å følge opp hver enkelt har Agenda Nord-Norge alliert seg med en rekke mentorer, ledere hentet fra nordnorsk næringsliv, forskning, politikk og offentlig forvaltning. Inngangsbilletten for deltakerne er 25.000 kroner.

«Vil du bli en nordnorsk ledestjerne», spør skuespiller Frank Jørstad med stort patos, i en usedvanlig svulstig reklame-video på Agenda Nord-Norges hjemmeside. Ja, hvem kunne ikke tenke seg å lede Nord-Norge mot stjernehimmelen?

Det er flere grunner til at det er problematisk med en privatpraktiserende utdanning av nordnorske “ambassadører”, med et uklart men selvoppnevnt mandat, helt uten demokratisk forankring, som i tillegg ikke nøler med å låne begreper fra diplomatiet.

Så langt ser man ikke ut til å beherske den fingerspissfølelse, nøkterne språkbruk og tilbakeholdenhet som kjennetegner de som utdanner ekte ambassadører, som til daglig gjør en jobb for Nord-Norge i alle verdenshjørner. Helt gratis.

En ambassadør skal ivareta sin nasjons interesser i det landet eller de land han eller hun er utsendt til. Vi må derfor anta at meningen er at de unge ambassadørene skal ivareta Nord-Norges interesser, selv om vi så langt ikke er en egen stat.

Og da er vi ved det krevende oppfølgingsspørsmålet, hvilke interesser? Spørsmålet er om Agenda Nord-Norge har den legitimiteten og autoriteten som skal til for å utnevne ambassadører på vegne av Nord-Norge.

Ganske enkelt fordi det ikke finnes enkle svar på hva som er nordnorske interesser. Tvert imot er Nord-Norge på alle måter mangfoldig og uhyre sammensatt. Både geografisk, demografisk, kulturelt og ikke minst økonomisk.

Dessuten finnes det interessemotsetninger og krevende spørsmål som på ingen måte fanges opp i det sterile og konsensuspregede programmet Agenda Nord-Norge kan tilby.

Og det er her Agenda Nord-Norge dessverre trår feil, som en organisasjon for særinteresser, finansiert av Sparebank1 Nord-Norge, LO og NHO.

Det er også grunn til å være på vakt når de tre nordnorske fylkeskommunene bidrar med betydelige pengesummer inn i ambassadørprogrammet, rundt en halv million kroner i 2015.

Troms brukte for eksempel 220.000 kroner av sine regionale utviklingsmidler til å sponse Agenda Nord-Norges nordnorske ambassadører. Og nå ligger det enda en ny søknad fra Agenda Nord-Norge inne til behandling.

Sparebanken Nord-Norge hadde i 2015 hadde et overskudd på rundt 1 milliard kroner før skatt.  

Det er heller ingen pengemangel verken i LO eller NHO. Hvorfor søker de da om å bruke offentlige midler på utdanningen av sine ambassadører? Kan det være fordi det er strategisk viktig å låne autoritet hos det regionale folkevalgte nivået i landsdelen?

Og hvorfor er det så viktig for de nordnorske fylkeskommunene å legitimere påstanden om at dette dreier seg om ambassadører for “hele” Nord-Norge?

Det er naturligvis helt legitimt at næringsinteresser arbeider for, og målbærer, sine interesser. Engasjementet er prisverdig. Det er lov for alle å ville Nord-Norge det beste, ut fra sitt ståsted.

Og Agenda Nord-Norge kan selvsagt fortsette å utdanne diplomater med utgangspunkt i LO, NHO og Sparebanken Nord-Norges ambassade i Bankgata i Tromsø, dersom det virkelig er hva de ønsker å drive med.

Det er heller ikke noe galt i å ønske å forme en hel generasjon nordnorske talenter i sitt eget bilde.

Men da er første bud å ikke opptre som en slags statsmakt på vegne av nordlendingene. Men istedet være ærlige på at det man gjør, er å produserere ambassadører for Sparebanken Nord-Norge, LO og NHO. Og ikke for Nord-Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
88