PCI-saken har sporet helt av, den bærer preg av å være destruktiv nordnorsk fylkesfisering, og har endt opp med at sjuke mennesker i ulike deler av Nord-Norge tas som gisler av friske politikere, som nå hisser nordlendingene opp mot hverandre.

Det har blitt en mørk tone ved språkbruken i det offentlige rom. Påstander  om at «Nordland sponser Tromsø med hjerter», tyder på at man ser på et universitetssykehus som arbeider for hele landsdelen, som et rent distriktspolitisk tiltak for Tromsø.

Det kan fungere effektivt som propaganda i et lokalmiljø i Bodø, men i en landsdelssammenheng er det fullstendig misforstått, og det er derfor finnmarkingene nå har kastet seg inn i kampen med full kraft. De frykter med god grunn at det hjertemedisinske fagmiljøet i Nord-Norge nå blir splittet opp og svekket.

En viktig avgjørelse om nordlendingenes helsetilbud som er basert på politikk, og ikke medisinsk-faglige vurderinger, kan i verste fall vise seg å være begynnelsen på slutten for Helse Nord, som hittil har vært et utmerket eksempel på velfungerende nordnorsk samarbeid.

Vi ser hvordan det lekes med tanken om å kjøre linjen helt ut i Nordland. Forleden kom det en trussel fra fylkesrådet i Bodø om å søke hele Nordland ut av det nordnorske helseforetaket og i stedet sende pasientene fra hele fylket  til Helse Midt og St.Olavs hospital Trondheim (som ikke vil ha pasientene). Men slik bør det altså bli dersom man ikke får viljen sin.

Det man i praksis tar til orde for, er en ren ødeleggelse av felles nordnorske helsetjenester som er møysommelig bygd opp over mange tiår. Hva det underliggende motivet er, kan vi bare spekulere i. 

Det er uansett spesielt å se fylkesrådet i Nordland ta til orde for en direkte og målrettet undergraving av fagmiljø og utdanning ved landsdelens store universitetssykehus i Tromsø. Det vil igjen være meget alvorlig for pasientene over hele Nord-Norge, ikke minst i Nordland.

Den 22.februar skal styret i Helse Nord avgjøre PCI-striden. Det beste nå ville være å la saken bero, og utsette den i påvente av en ekstern evaluering fra Helse og omsorgsdepartementet. 

Det ser ut til å være nødvendig med en uhildet vurdering av PCI-tilbudet i Norge, en analyse som lener seg på nasjonale strategier for lik pasientbehandling. Hvis det skulle vise seg å være grunnlag for å opprette nye tilbud i Bodø, bør det ikke være noe i veien for å gjøre det samme i Hammerfest og Kirkenes. 

Jeg tror det vil være meget uklokt å ta en forhastet beslutning nå, etter at en politisk kampanje over lang tid har satt direktør og styret i Helse Nord under et utilbørlig press i en sak med vidtrekkende konsekvenser for det hjertemedisinske tilbudet i hele regionen.

Det er ikke tillitsvekkende at kommuner i Nordland på ren refleks har skrevet under på oppropet fra Bodø, til og med når det strider mot klare råd fra kommunens egne fagfolk.

Et eksempel er saksbehandlingen i Narvik, der kommunens egen helsefaglige ekspertise blir totalt overkjørt av et flertall av politikerne i formannskapsmøtet den 19. januar: Rådmannen og kommunalsjefen for helse skriver i sin innstilling: «Vi vurderer at det viktigste er at våre innbyggere får en god prehospital/lokal vurdering og behandling, at transporten gjennomføres raskt og at påfølgende PCI-behandling skjer i et stabilt robust fagmiljø»

Under den politiske behandlingen fremmer SVs Geir Ketil Hansen (tidligere fylkesråd i Nordland) følgende tillegg: «Narvik kommune støtter etablering av et PCI-senter ved Nordlandssykehuset». Hansens forslag blir vedtatt mot fem stemmer, og Narvik slutter rekkene bak Bodø. En bedre illustrasjon på at dette handler om politikk og ikke helse, er det vanskelig å finne.

Bodø har luft under vingene og store ambisjoner om å aksle en nordnorsk ledertrøye. Men det er lett å bli avslørt når man abonnerer på Nord-Norge så lenge det passer med egen strategi, men sier opp abonnementet med en gang det ikke passer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

1
68

Går man noen få år bakover i tid, var det få eller ingen som tvilte på at samene var et urfolk i Norge. De kom først til Nordkalotten. De var blitt fratatt både land og rettigheter. Sameland var okkupert og kolonialisert av sørnorske inntrengere.

2
16