Dette er ikke jappene som tjener de kjappe pengene. De er dem som legger sjela si i det de driver med, arbeider hardt og har hjertet i både bedrift og lokalsamfunn.

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg heier høylytt på Harald Bredrup i hans kamp for familiebryggeriet Mack. Jeg heier også på Rita Karlsen og Rolf-Bjørnar Tøllefsen som på Husøya bygger opp sine imperier innen sjømat. I tillegg lar jeg meg imponere av Per Aronsen, mannen som i det stille har bygd opp reiselivsperlen på Sommarøya og industrieventyret Saltdalshytta på Rusånes. Og sånn kunne jeg fortsatt med å beskrive Per Strand, Brynjar Forbergskog, Inge Berg, Benedicte Schilbred, brødrene Kræmer og mange flere.

Noen vil si de er kapitalister. Fordi de titt og ofte figurerer høyt oppe på skattelistene. For meg er de verdiskapere. Fordi de verdiene som skapes pløyes tilbake til bedrift og lokalsamfunn. Dette er ikke jappene som tjener de kjappe pengene. De er dem som skaper verdier og arbeidsplasser over tid. De er dem som legger sjela si i det de driver med, arbeider hardt og har hjertet i både bedrift og lokalsamfunn.

Andre vil si at de er lite profilerte. For dette er ikke folkene vi vi oftest opplever på den røde løperen, i sosiale medier eller i glødende kronikker. De er heller ikke dem som liker å snakke om egne meritter. Derfor er jeg utrolig glad for at Nordlys og Nord24 har løftet frem noen av dem. Litt for å gi dem anerkjennelse, enda mer for å gi andre inspirasjon og mest for å øke vår felles forståelse av hvordan verdier og arbeidsplasser skapes.

Enda mer gledelig var det at så mange nordnorske verdiskapere ble løftet frem på årets NHO konferanse. Statsministeren fortalte om verdensledende innovasjon ved familien Wintervoll sitt smelteverk i Finnfjord. NHO sjefen brukte Kåre Tannvik sitt snøhotell i Kirkenes som suksesshistorie og Per Aronsen som rollemodell for lokale verdiskapere. Denne hyllesten av nordnorske verdiskapere stod i sterk kontrast til NHO konferansen for få år siden, da temaet var sterkere prioritering av de 4 største byene. Den gang var Norgeskartet kuttet ved Trondheim. Nå har noe skjedd.

En av årsakene er at Norge er i omstilling og at mange av naturressursene finnes i nord. En annen er at det grønne skiftet favoriserer dem som lever i pakt med omgivelsene og som vet at de må tenke langsiktig. En tredje årsak ligger i den nordnorske modellen. En modell som avler typer som Per Aronsen fra Honningsvåg. Han som i det stille har bygd opp reiselivs- og industribedrifter. Han som investerer i lokalsamfunn, og blant annet har bygd opp Finnmarksløpet. Den litt beskjedne karen som aldri har brukt PR-byrå og som ble latterliggjort da han plutselig kom i søkelyset som styreleder i TIL. Men som også her fortsatte med sitt arbeid. Jobbet hardt, bygde for fremtiden, ruslet rundt i gammel boblejakke og betalte reisene av egen lomme. 

Nord-Norge trenger flere som Per, Rita og Harald -  ledertyper som skaper verdier og arbeidsplasser på nordnorske premisser. La dem synes for næringslivet og send dem inn i alle nordnorske klasserom. La dem selv fortelle ungdommen hva som skal til. Hvor spennende det er. Og hvordan det føles å skape ting som betyr noe for dine omgivelser. De siste dagene har også folket i Nord-Norge talt med høy og tydelig stemme i konflikten mellom Mack og Rema. Det viser med all tydelighet at nordlendingene hegner om sine verdiskapere. En mer ektefølt hyllest er det knapt mulig å få. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Den norske - og særlig den nordnorske - debatten rundt samiske spørsmål har en tendens til å bevege seg langs fastlåste og beklagelig forutsigbare linjer.

9
739

Nord-Norge har hatt høyeste prioritet hos våre ulike regjeringer siden 2005. Men hvorfor griper ikke landsdelen sjøl sin historiske sjanse, spør John Arne Markussen.

5
275