Vi har ikke bruk for politikere som syter og ser mer tilbake enn fremover, som dyrker nostalgien og ikke eier visjoner for fremtidens nordområder.

Norges viktigste internasjonale sak er nordområdene, sa utenriksminister Børge Brende (H) da han tiltrådte i 2013, og la til at utviklingen er viktig for landsdelen, Norge og Norges plass i verden. Når historien om hvem som satte nordområdene på dagsorden skal skrives kan nok flere skrive seg inn i den.

Håløyghøvdingen Ottar, handelsmann og oppdager, bodde med stor sannsynlighet på yttersiden av Kvaløya, kanskje på Tussøy. Med de nyeste vikingfunnene på Hillesøy kan sporene etter han som bodde lengst nord av alle nordmenn bli enda tydeligere. Han seilte i år 890 via Danmark og ble som den høvding han var tatt imot av Kong Alfred av Essex (England). Slik skrev vår viking seg og nordområdene inn i verdenshistoriebøkene fordi kongen lot hans fortelling bli tilføyet munken Orosius historiebok, «Historien om Hedningene», fra 400-tallet. 

Hanseatene, de tyske kjøpmennene på Bryggen i Bergen, hadde med sine privilegier og handelsmonopol stor betydning for nordområdene. Tørrfiskeksport fra nord er kjent helt tilbake til vikingetiden, og da kong Sverre seilte nordover i år 1177 møtte han 50 jekter fullastet med tørrfisk.

Prestene Thomas von Westen, samemisjonæren, og Petter Dass, Nordlands Trompet, har også bidratt i sin samtid til større fokus på nordområdene.

Baron Wedel Jarlsberg, den svensk-norske ambassadøren som spilte en betydelig rolle da kong Haakon i 1905 ble valgt til konge i Norge hadde store ambisjoner for nordområdene. Som ambassadør i Paris og med et stort kontaktnett både i politiske, diplomatiske og kongelige kretser mente han at norske sjøfolks innsats under første verdenskrig rettferdiggjorde at Norge ble belønnet av vinnerne. Han får hovedæren for at Svalbard ble norsk i 1924. Like stor suksess hadde han ikke med forslaget om å dra en ny grense ved å trekke en rett linje fra der Sovjet, Finland og Norge møtes og ned til Jakobselv, hvilket ville gitt Norge store skogområder, kontroll med Bris Gleb og betydelig kystområder på Kolahalvøya. Ei heller fikk han gehør hos den norske regjeringen for tanken om en koloni i Øst Afrika, hvilket Storbritannia skal ha vært positiv til å gi lille Norge.

På 2000-tallet er det tre regjeringer som har satt Nordområdene høyt på deres dagsorden. Regjeringen Bondevik II med utenriksminister Jan Petersen (H) la i april 2005 frem den første stortingsmeldingen, Stortingsmelding 30 (2004-2005) «Muligheter og utfordringer i nord».

De to etterfølgende regjeringer og Storting har videreført den første målsettingen, nemlig en overgripende nordområdepolitikk for å møte nye muligheter og utfordringer gjennom bilateralt og multilateralt samarbeid i nord, og gjennom en styrket dialog med aktuelle land om nordområdespørsmål.

Da Jonas Gahr Støre (AP) var utenriksminister holdt han fanen høyt også internasjonalt og skapte større interesse om klima, miljø og næringsmuligheter i nord.

Statsminister Erna Solberg (H) har vist stor vilje til nye satsinger i nordområdene. Bevilgningene til veisektoren og samferdsel, til utdanning, forskning og investeringer så vel som til helsesektoren har vært historisk høye. I tillegg er region- og kommunereformene tilpasninger til nye utfordringer som ligger foran oss.

Vi ser at politikk virker. Undersøkelser viser at vi som bor i nordområdene har større fremtidstro og er mer optimistisk enn folk i andre deler av kongeriket. Her er vekst og jobbmuligheter som aldri før. Investeringer gjøres i mange sektorer.

Jeg skulle ønske at vi i valgkampen får besøk av rikspolitikere som snakker opp nordområdene, og ikke stakkarsliggjør oss ved å fortelle at det bare går dårlig i distriktene langt fra hovedstaden. At politikerne ser at endringer og tilpasninger er nødvendig istedenfor å reversere oss tilbake til at alt skal være som det var, selv om det gamle viste seg lite bra.

I så måte forventer jeg også at våre egne stortingskandidater, uansett parti, erkjenner at det nå er godt å være nordlending i nordområdene. Jeg nevner ikke navn, men vi har ikke bruk for politikere som syter og ser mer tilbake enn fremover, som dyrker nostalgien og ikke eier visjoner for fremtidens nordområder.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det må bli en pause i sentraliseringen, likevel svek han Finnmarks befolkning og sørget for en tvunget sammenslåing av Troms og Finnmark. Og det selv om befolkningen i de to fylkene var i mot det.

3
297

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

4
342