Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at landets mektigste organisasjon velger en ledelse med åtte personer helt ribbet for nordlendinger.

LOs mektige og nylig avgåtte leder har vært en sterk og tydelig stemme for Nord-Norge. Når hun nå forlater en av Norges mest innflytelsesrike posisjoner, er det sikkert vemodig for henne. Men det er aller verst for oss andre.

Vi nordnorske mister en av de ytterst få framtredende landsdelsstemmene i hovedstaden. LO-lederen rangeres i uformelle kåringer som en av de fire mektigste samfunnsaktørene i Norge. Det har vært godt for landsdelen. Å ha en slik stemme på toppen av maktpyramiden — sentralt plassert på Youngstorget.

Dessverre valgte LO-kongressen bort Nord-Norge da de skulle velge ny leder på nest siste dag av kongressen. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at landets mektigste organisasjon velger en ledelse med åtte personer helt ribbet for nordlendinger. 

Vi kunne kanskje tro at LO-kongressen valgte bort nordlendinger fordi de tidligere tillitsvalgte i toppledelsen fra landsdelen hadde gjort en usedvanlig dårlig jobb. Men det er jo ikke tilfellet.

Det er rart at ingen har tatt en kikk på hvordan ståa er for de faktiske maktposisjonene for oss i nord; Kristiansen var den siste soldat i rekkene for det som skal kunne bli en ny æra av nordnorsk makt. Nå har også hun falt. 

Riktignok fantes det de som tvilte på at Gerd Kristiansen skulle mestre den krevende jobben da hun ble valgt til LO-leder for fire år siden. Men Gerd har levert så det holder. Og hun har i alt lagt sitt arbeid i huset hvor hun kommer fra. Nord-Norge.

Når valgkomiteen og kongressen ikke har funnet en eneste nordlending verdig til å sitte i LOs toppledelse, sier det jo noe ganske viktig om organisasjonen: Det er ikke viktig for LO. Andre tråder er viktigere. Balansen mellom de ulike forbundene går foran hensynet til Nord-Norge. Forståelig nok, ettersom vi kun utgjør rundt 9 prosent av befolkningen. Men det er derfor vi er nødt til å stå sammen — vi må fremme nordnorske interesser, og da kan vi ikke være splittet og delt.

Etter at stortingsflertallet besluttet å dele Nord-Norge inn i to regioner har debatten rast. Både om navn, om strategi og maktfordeling. 

Det virker ikke som at det finnes et tilstedeværende politisk fellesskap i nord. Forhåpentligvis har professor Kjell Arne Røvik rett i at regionreformen kan bidra til at konfliktnivået mellom Bodø og Tromsø avtar, og dermed styrke en felles nordnorsk identitet. 

I tillegg er det ikke bare LO som har et Nord-Norge-problem. NHOs toppledelse er nesten uten representasjon fra landsdelen. Og i de politiske partiene er situasjonen svært ille. På Arbeiderpartiets landsmøte gikk Helga av som nestleder. Ingen fra Nord-Norge er funnet gode nok til å bli en del av det fire personers store A-laget i AP. Det samme gjelder Høyre. 

Av ungdomspartiene er det kun FpU som kan skilte med harstadværingen og nestleder Kristian Eilertsen. Ellers klarer jeg bare å se at ett av landets politiske partier har en nordnorsk stemme i lederposisjon. Det er SV som valgte Kirsti Bergstø til nestleder. Hvor mye makt det ligger i en slik rolle i et parti på sperregrense-nivå kan diskuteres. PS! Jeg vet at Per Sandberg bor i Troms. Men han er valgt fra Sør-Trøndelag og står neppe fremst på scenen og synger “Æ e nordlending æ.”

Regjeringen da? Like ille. Det er kun plass til finnmarkingen Frank Bakke Jensen rundt kongens bord. Flott, Frank! Men svakt, Erna, at du ikke finner flere fra Nord-Norge som kan være statsråd.

Dette er et alvorlig problem dersom drømmen om et sterkere Nord-Norge skal bli til virkelighet. Så hva kan vi gjøre? For det første er det åpenbart at dersom vi ønsker representanter som kan å fremme nordnorske interesser på landsbasis trenger vi å ha noen å sende. Og det er jeg sikker på at vi har. Det jeg har sett av nordnorsk ungdom er at vi er frittalende, politisk, kulturelt og sosialt engasjert i aller høyeste grad. Dermed ligger ikke problemet i nordnorsk talent. Det finnes. Vi er en landsdel smekkfull av potensiale, men den øredøvende mangelen på nordlendinger i nasjonale lederstillinger er et tydelig symptom på at her er det noe som har gått galt. Virkelig galt.

Hvem har skylda? Det er vel primært oss selv. Vi burde være en samlet gjeng som heier fram nordnorske stemmer. Men alt for ofte spenner vi bein for hverandre og snakker andre nordlendinger ned.

Så, om vi skal snakke så varmt om et sterkt nord; hva skal vi med det dersom det er null gjennomslagskraft i resten av landet? Vi er nødt til å videreutvikle, motivere, og ikke minst bringe fram de lederne Nord-Norge trenger, og vi må gjøre det fort. Det at ingen representanter fra nord skal kunne stå i bresjen for nasjonal ledelse er ingenting annet enn hårreisende.

Derfor har Norge et Nord-Norge-problem. Nord-Norge har et maktproblem. Og det må tas tak i, snarest mulig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Sandra Borch (SP) er stadig er ute og arresterer folk, senest Justisministeren, så nå er jeg lysten på å bruke samme arrestmetoden på henne og SP.

11
1,220

SV vil innføre en nasjonal regel som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av lærerne selv.

0
8