Illustrasjon fra morganobrienart

Norge og Russland

Det som skjedde i november 1944 blir sjelden nevnt i beskrivelser av forholdet mellom Norge og Russland.

Hvis en mus og en bjørn sover i samme seng, så behøver ikke bjørnen ville gjøre noe ondt mot musa for å skade den. Det holder at bjørnen snur seg i søvne for at musa skal skades.

Forholdet mellom Norge, resten av NATO og Russland har endret seg i løpet av 2000-tallet. I dette innlegget vil jeg nevne fire skribenter som det siste halve året skrevet om dette i Nordlys. Felles for disse fire er at de vektlegger det historisk gode og fredelige forholdet mellom Norge og Russland, og i den grad noe truer dette forholdet synes de å mene at skylden er på norsk side. Slik oppfatter i alle fall jeg Kari Aga Myklebost og Jens Petter Nielsen (Nordlys-kronikk 26. februar), John Gustavsen (Nordlys-kronikk 13. august) og Svetlana Jakobsen (Nordlys-innlegg 18. august).

Mye i disse innleggene er jeg enig i. Men siden innleggenes vinkling er at Russlands/Sovjetunionens politikk overfor Norge alltid har vært fredelig, er det nokså pussig at det eneste eksemplet på et aggressivt krav rettet mot Norge ikke nevnes av noen av de fire. I november 1944 foreslo Sovjetunionens utenriksminister Molotov at Sovjetunionen skulle overta Bjørnøya, og at Norge og Sovjetunionen i fellesskap skulle styre over Svalbard. Selv om dette var et aggressivt krav på norsk territorium, ble det heldigvis ikke fremmet på en aggressiv måte. Kravet ble drøftet i hemmelighet mellom de to landene før saken døde av seg selv da Norge endelig sa nei i 1947. Men før det hadde kravet skapt mye nervøsitet blant norsk topp-politikere. Også denne delen av et ellers godt nabolandsforhold må tas med.

Jeg tror det var tidligere utenriksminister Knut Frydenlund som en gang sammenlignet forholdet mellom Norge og Russland med et forhold mellom en mus og en bjørn. Bjørn som et symbol på Sovjetunionen/Russland er velkjent. Og Norge er en mus i forhold siden vi er 5 millioner mennesker mot Russlands 142 millioner. Frydenlunds poeng var at hvis en mus og en bjørn sover i samme seng, så behøver ikke bjørnen ville gjøre noe ondt mot musa for å skade den. Det holder at bjørnen snur seg i søvne for at musa skal skades.

På en måte deler Norge og Russland samme seng ved å ha felles grense både på land og i Barentshavet. Russland truer ikke Norge, men siden våre to land har felles grense, kan det skje at Russlands stormaktsinteresser medfører handlinger som vi i Norge vil oppfatte som en trussel mot våre interesser. I den aktuelle forsvarsdebatten synes jeg de to offiserene Jacob Børresen og Tormod Heier har skrevet mye klokt og pekt på mange slike muligheter, så jeg henviser til disse to.

For Norge betyr dette at vi må ha et sterkt nasjonalt forsvar i nord for å takle alle slags situasjoner. Samtidig må Norge føre en politikk for beroligelse og lavspenning i forhold til Russland. Vår nåværende regjering legger dessverre altfor ensidig vekt på å følge NATO og USA i ett og alt og tenker ikke nok på hva som tjener Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer