Sametingspresidenten selv, Aili Keskitalo, stilte opp på appell i hovedstaden for å protestere mot loven som pålegger reineiere å redusere reintall. Foto: Irjan Balto, NRK

Norge svertes av Sametinget og sametingspresidenten

Men allikevel forteller man verden omkring, i storavisen New York times, hvor forferdelig den norske stat behandler samene i Norge, selv om ansvaret ligger hos Sametinget.

I samband med en Facebook-diskusjon som omhandler rettsaken som har gått for Høyesterett, og hvor Jovsset Ante Sara er motpart til staten, har det kommet flere innspill fra Sametinget og sametingspresidenten - pluss en «kunstutstilling» foran Stortinget for å underbygge deres påstand om hvor fælt reindriftsamer behandles av den norske stat.

Til NY times forteller kunstneren:“ “It’s a shame and a pity that you have to drag along 400 heads around the world to get the word out there about our reality, to find a voice,” said Marat Anne Sara, Mr. Sara’s older sister»

De som protesterer, bruker alle midler for å skape et inntrykk av «en fæl stat», og et «stakkars urfolk» som må kjempe for sin rett, sametingspresidenten er ingen unntak.

Nå dreier saken seg om reduksjon av reintall etter reindriftsloven som ble vedtatt i 2006 og utformet i nært samarbeide, både med reindriftsorganisasjonene og Sametinget. Sametinget hadde hele syv konsultasjoner i 2005 og 2006 om loven, og kom med sine utspill som ble hensyntatt.

Når så saken prøves for landets høyeste rett, betyr dette at man faktisk ønsker en rettsavgjørelse som kan danne grunnlag for fremtidige saker av samme art, og ikke bare for Sara.

Det har man ikke helt forstått, og benytter anledningen til å sverte Norge i utlandet, blant annet i en artikkel i New York Times den 6. desember. Journalisten som skrev artikkelen, Richard Martyn-Hemphill, forteller at han har sin informasjon fra sametingspresidenten, og kunstneren Marat Anne Sara, som er Jovssets søster. 

Sametingspresidenten selv, stilte opp på appell i hovedstaden for å protestere mot loven som pålegger reineiere å redusere reintall slik at  ikke et høyt reintall skulle føre til overbeiting.

Da forslaget fra Reindriftslov utvalget leverte sin innstilling til ny lov, var reineiere med under 200 rein unntatt plikt til forholdsvis reduksjon av reintall. 

Men man forteller en annen historie til journalisten i NY times. Man forteller om en stat som overkjører de stakkars samene som må kjempe i alle rettsinstanser mot en mektig stat, og nevner ikke med ett eneste ord sine egne innspill i lovarbeidet som faktisk gjorde reindriftslovens paragraf om reduksjoner av reintall, mindre sosial, og overlot til konkurrerende reineiere å avgjøre om små unge reineiere også skulle tvinges til prosentvis reduksjon av allerede alt for små flokker.

I lovforslaget, sto det: Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller andre ledd, skal hver ansvarlige enhet som har mer enn 200 rein, redusere det overskytende antall forholdsmessig. Har ingen siidaandeler et reintall over 200, skal det skje en forholdsmessig reduksjon i alle siidaandeler.

Denne delen av lovforslaget ønsket ikke Sametinget og president Keskitalo skulle være med i loven, og  forlangte det fjernet.

Slik ble Keskitalo,  ansvarlig for den situasjonen som behandles i Høyesterett for tiden.

Men allikevel forteller man verden omkring, i storavisen New York times, hvor forferdelig den norske stat behandler samene i Norge, selv om ansvaret ligger hos Sametinget.

I posisjonsnotatet som er underskrevet av Aili Keskitalo selv, den 10.02.2006, står det: Når det gjelder den konkrete tallfestingen av reduksjonsmodellen er denne uheldig og åpner ikke for det nødvendige sjønnsmessige handlingsrom. Sametinget kan ikke se at forarbeidene redegjør for hva som ligger til grunn for grensen på 200 rein, og ser det nødvendig at dette tas ut av lovteksten…

Ut fra dette er det vel ingen tvil om hvem som er ansvarlig for den uheldige situasjonen som er oppstått, og behovet for en avklaring av loven i høyesterett. Siden Sara har, i flg NY times, bare 116 rein, ville han vært unntatt fra reduksjonsbestemmelsene hvis ikke sametingspresidenten hadde protestert på lovteksten.

Allikevel, forteller presidenten og hennes kampfeller til sin pressekontakt i New York times, en historie som svartmaler Norge og Norges forhold til samer på en måte man i det minste kan påstå er uheldig for landet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse